Algoritmisk overvåkning er en felles betegnelse på overvåkningssystemer med avansert integrert mønstergjenkjenning, slik at de greier å identifisere ansikter, bilmodeller, nummerskilter på biler, og så videre.
Ifølge notatet "Vurdering av teknologier for politisk kontroll" ("An Appraisal of Technologies of Political Control") som Steve Wright ved Omega Foundation ved universitetet i Manchester nylig utarbeidet for Europa-parlamentets teknologikomité, vil ansiktsgjenkjennende videoovervåkning være en realitet tidlig i neste århundre. Et amerikansk selskap har allerede prøvekjørt i London et program som kan sveipe over folkemengder og sammenlikne ansikter mot en portrettdatabase.
Et viktig utviklingsområde i dag gjelder bilskiltlesende systemer for trafikkontroll. Disse kan overflødiggjøre elektroniske brikker i bomsystemer.
Notatet peker på at legitime sikkerhetsbehov kan bidra til å utvikle landsomfattende infrastrukturer for allmenn overvåkning. Det peker også på at undertrykkende regimer kjøper overraskende mange trafikkontrollsystemer. Kinesiske myndigheter brukte trafikkovervåkningssystemet på Tienanmen-plassen i juni 1989 til å registrere ansikter og identifisere aktivister. Bilder som ble brukt i tv-etterlysninger for å bringe aktivister ut av dekning, bygget på disse trafikkopptakene. Den tibetanske hovedstaden Lhasa er utstyrt med et avansert trafikkovervåkningssystem, selv om det ikke har noe egentlig trafikkproblem...
En ting er et system som utløser en alarm straks en etterlyst raner går inn i et banklokale. Tilsynelatende er et system som systematisk identifiserer og registrerer bevegelsene til opposisjonelle noe helt annet. Notatet peker på at teknologien er så lik at den eneste forskjellen er brukerens demokratiske sinnelag. Teknologisk sett kan alt beskrives med samme begrep - algoritmisk overvåkning.
