August Baumann og Bjørn Amundsen under Bredbåndskonferansen 2008

«Alle» har fått turbo-3G

Nå starter kappløpet om 7,2 megabits mobilt bredbånd.

Det norske markedet for mobilt bredbånd domineres av tre aktører, Telenor, Netcom og Ice.net. Ledere i de tre selskapene skulle i går møtes til en paneldebatt under Bredbåndskonferansen som NITO arrangerte på Gardermoen, men Matthias Peter, sjef i Ice.net i Norge, ble dessverre forhindret fra å komme. Debatten ble interessant likevel.

Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor, innledet med å beskrive nettopp mobildekningen til selskapet i Norge. Det ble klart at Telenor har GSM-dekning i 86 prosent av landet, målt i areal. Samtidig er det dekning der 99,9 prosent av befolkningen bor.

Verre er det med 3G. Selv om dekningen tilsvarer boligene til 86,6 prosent av befolkningen, dekkes ikke mer en 20,9 prosent av arealet. Amundsen forklarer at dette skyldes at det ikke bare er å installere 3G-basestasjoner der det er GSM-basestasjoner fra før, for dekningsområdet til en 3G-basestasjon er bare ti prosent av området en GSM-basestasjon kan dekke.

Når det gjelder HSDPA, som gjerne kalles turbo-3G, er Telenor snart i mål med den planlagte utbyggingen, som ved utgangen av 2008 skal gi tilsvarende dekning som 3G-nettet gjør i dag.

- Bortsett fra tre kommuner har alle landets 430 kommuner turbo-3G-dekning flekkvis i dag. Innen utgangen av januar skal også de tre siste være dekket, fortalte Amundsen.

Han forklarte at selskapet har omtrent 2500 basestasjoner med turbo-3G. Dette inkluderer mellom 950 og 1000 tettsteder. Samtlige tettsteder med 200 eller flere innbyggere skal ha dekning, i tillegg til mange fritidsområder.

Også Netcom er snart i mål med selskapets utbygging av turbo-3G. Selskapet har lovet å dekke områder hvor til sammen 80 prosent av befolkningen bor.

I sin innledende presentasjon fokuserte August Baumann, administrerende direktør i Netcom, i stedet mer på eksplosjonen i bruken av mobilt bredbånd, som har kommet etter at turbo-3G kom på banen.

- Vi opplever en ekstrem vekst i databruken. Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år er trafikken firedoblet, mens den var åtte ganger så høy i tredje kvartal i år som i tredje kvartal i fjor, fortalte Baumann.

Han mener Apples iPhone er en medvirkende faktor til dette.

- iPhone-brukerne laster ned 30 ganger mer data enn gjennomsnittsbrukerne, og tre ganger med enn brukerne av for eksempel Nokia N95, sa Baumann.

- Jeg har aldri sett maken til hvordan én mobil kan endre bruksmønsteret som det iPhone har gjort.

Også Telenor ønsker å ha iPhone i nettet, men Amundsen kan ikke si noe om når man eventuelt vil kunne få iPhone med Telenor-abonnement. Han forteller dog at iPhone har en ganske dårlig 3G-enhet som faller ut raskere enn alle andre 3G-mobiler.

Mange opplever at hastighetene man kan oppnå med turbo-3G ikke er i nærheten av hva man kan få inntrykk av i markedsføringen. Der oppgis det maksimalhastigheter som er temmelig teoretiske. I virkeligheten er mobilt bredbånd en delt ressurs og maksimalhastigheten er den samlede kapasiteten.

Men situasjonen kunne ha vært likevel vært bedre.

- To prosent av brukerne bruker halvparten av kapasiteten i nettet, mens ti prosent bruker 80 prosent, sa Amundsen.

Han legger til at det med forholdsvis små bokstaver finnes en maksimalgrense på 5 gigabits per måned i betingelsene for tjenesten, men at denne ikke praktiseres i dag. Han ser dog ikke bort fra at man kan bli nødt til å gjennomføre en slik nedlastingsgrense.

Også Netcom opplever tilsvarende problemer. Selskapet tilbyr blant annet et turbo-3G-basert bredbåndsabonnement med fri bruk om kvelden, natten og i helgene mot 99 kroner i måneden, og ifølge Baumann er det mye nedlasting av film om natten som sprenger kapasiteten.

Den kraftige veksten i bruken av turbo-3G kom ikke umiddelbart etter at selskapene oppdaterte de første basestasjonene.

- Det hadde aldri skjedd uten at sammensetningen av pris, produkt og promotering hadde vært den riktig, hevdet Baumann.

- Vi opplever også en eksplosjon i datatrafikken på steder som ikke er bygget ut med 3G, la Amundsen til. Det betyr at brukerne omsider har blitt vant til å benytte mobilnettet til datatrafikk. Men 3G alene var ikke nok til å utløse denne etterspørselen.

- Barrieren for å prøve må være lav, sammen med lave priser. Dette tilsvarer 1-kronersmobilene på nittitallet. Dette ble gjort for å drive opp bruken, forklarte Baumann.

- I dag tjener vi ikke penger på mobilt bredbånd i forhold til investeringene. Det viktige nå er å få opp kundeantallet til denne tjenesten.

Samtidig er ikke Baumann så opptatt av antallet kunder, for det er mange kunder som benytter mobilen svært lite.

- Det viktige er omsetning og resultat. Mange kunder tjener man ingenting på.

På spørsmål om Telenor opplever at de mobile bredbåndstjenestene er kannibaliserende overfor de faste bredbåndstjenestene, svarer Amundsen negativt.

- Vi ser ingen spesiell kannibalisering til fast bredbånd. Dette markedsføres da også som et supplement, ikke som en erstatter.

Baumann mener likevel at en del brukere, for eksempel mange studenter og soldater, foretrekker mobilt bredbånd fordi de ofte har en ganske mobil tilværelse.

- Ved et innrykk på Setermoen ble kapasiteten sprengt og vi måtte sette opp to nye siter for at sivilbefolkningen fortsatt skulle ha en tjeneste, fortalte Amundsen.

Begge de to mener at konkurransen fra Ice.net har betydd mye.

- Konkurranse skjerper en. Det er med på å drive prisene og setter krav til kreativitet. Vi ønsker mest mulig konkurranse. Flere aktører presser fram en raskere hastighet og presser prisene, sa Baumann.

Amundsen er litt mer nølende.

- Det er flere aspekter. I forhold til utbygging og kapasitet i storbyene er konkurranse sunt. Men når konkurransen blir så stor i byene, samtidig som at inntjeningen er begrenset, betyr det at det blir færre penger å bruke på utbygging i distriktene, forklarte Amundsen.

- Norge er et vanskelig land å bygge i, det er kostbart, sa Baumann og innrømmer at man kunne ha fått et langt bedre nett med samarbeid.

- Vi har allerede et delvis samarbeid, ved at vi deler master. Dessuten deler vi antenner i tunneler langt europaveiene, fortalte Amundsen.

Hvordan vil så mobilt bredbånd fra Telenor og Netcom utvikle seg i tiden framover.

- Om et år vil både vi og Telenor ha bygd ut mye mer, sier Baumann. Amundsen lover dessuten fortetting av 3G-stasjoner. Dessuten vil de to fokusere på utrulling av transmisjon.

- En del basestasjoner har vi fiber til, men noen, hvis det bare er GSM, har bare en 2 Mbit/s-linje, fortalte Amundsen.

Begge selskapene ser for seg at de vil bli nødt til å utstyre alle basestasjoner med fiberforbindelser etter hvert, i alle fall når mobilt bredbånd får enda støtte for enda høyere hastigheter, som LTE (Long Term Evolution) som har en kapasitet på over 100 megabits per sekund nedstrøms og 50 megabits per sekund oppstrøm.

- Men det vil bli ekstremt dyrt, sa Baumann.

Når det gjelder selve tjenestene, vurderer begge de to selskapene å innføre nedlastingshastig på 7,2 megabits per sekund etter hvert, mot 3,6 Mbit/s i dag. Netcom vurderer å kreve ekstra betalt for kunder som vil laste ned med så høy hastighet.

- 7,2 Mbit/s har også den fordelen at kundene blir fortere ferdig med økten, noe som vil gi bedre kapasitet totalt, sa Amundsen.

En annen mulighet begge selskapene vil vurdere er å tilby garanterte datahastigheter over mobilnettet, men dette er ikke endelig avgjort.

Baumann mener dessuten at i praksis alle nye, bærbare PC-er vil kunne utstyres med støtte for SIM-kort og mobilt bredbånd internt i løpet av neste år. Han ser for seg enda tettere samarbeid med PC-leverandører.

En annen kjepphest for Baumann er utenlandsprisene på data.

- Prisene i utlandet er galskap. Vi ønsker å få prisense ned. Forutsigbare priser er dessuten utrolig viktig, sa han.

Netcom har innført en viss form for fastpris på mobilt bredbånd i utlandet, men Baumann sa at selv om dette er en begynnelse, er prisene fortsatt altfor høye.

Til toppen