«Alle» spør om fri programvare

Friprog-senteret blir nedringt av næringslivet, offentlige etater, politikere og studenter.

digi.no prøver å gå litt bak nyhetene ved å fortelle om bedrifter, organisasjoner, personer og annet som påvirker bransjen. Denne gangen har vi tatt turen til det nye friprog-senteret i Drammen for å se litt på hva de driver med.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, eller friprog-senteret som de selv liker å kalle seg, holder til i toppetasjen på Papirbredden-bygget i Drammen Kunnskapspark. Her deler de kontorlokaler med andre lokale oppstartsselskaper i den lokale inkubatoren.

Foreløpig består friprog-senteret av to personer, Heidi Austlid og Christer Gundersen. Før året er omme skal de imidlertid ha doblet staben. Det skal ansettes en person til ved kontoret i Drammen, samt en person som skal bemanne friprog-senterets kontor i Tromsø. Det vil bli åpnet før sommeren.

Selv om senteret bare har vært operativt i noen måneder, er det mer enn nok å gjøre. Senteret blir nedrent av forespørsler fra kommuner, politikere, studenter bedriftsledere og andre som er nysgjerrig på hva fri programvare er for noe, og hvordan det vil påvirke samfunnet i tiden fremover.

Blant gjengangere i forespørslene er spørsmål som:

  • Hva er verdien av fri programvare?
  • Kan vi få et åpent regnskapssystem?
  • Hva er fri programvare og hva kan det gi oss?
  • Kan vi spare penger på det?
  • Kan vi få ut andre gevinster?
  • Hvordan kan vi samarbeide med nabokommunen?

- De store IT-leverandørene, både på utvikling og konsulentsiden, ønsker informasjon og kompetanse på hva de bør gjøre av strategiske valg på fri programvare, sier Heidi Austlid, daglig leder i friprog-senteret.

Disse selskapene skjønner fri programvare og har gjerne mange teknisk kompetente mennesker som jobber med det, men de har ikke fullt så god oversikt over det strategiske, og de ønsker å vite mer om hvordan offentlig sektor kommer til å forholde seg til fri programvare i tiden fremover.

- De merker trøkket, sier Austlid.

Offentlig sektor regnes ofte som litt trauste kunder, som skiller seg litt i forhold til private bedrifter. De har strenge regler for offentlige anbud, og de har gjerne stramme budsjetter som må strekkes langt. Ofte har de også spesielle behov som ikke er helt på linje med det private bedrifter trenger. Samtidig har for eksempel kommuner behov for mange av de samme løsningene. Det åpner muligheten for å dele programvareløsninger på tvers av kommunegrensene, en oppgave som friprog-senteret jobber med å legge tilrette for.

Friprog-senteret har også en jobb å gjøre i forbindelse med offentlige anbud. Ofte inkluderer anbudspapirene programvarelisenser som et kriterium, og da kommer det litt skjevt ut i forhold til friprog-leverandører.

- Vi jobber mye med de som står for innkjøp i offentlige etater, sier Austlid.

- De tar også kontakt, vi har blant annet holdt foredrag på konferanse hos dem, skyter Christer Gundersen inn.

Friprog-senteret sitter ikke og følger med på anbud etter hvert som de utlyses, men de forsøker å gripe tak i viktige problemstillinger etter hvert som de dukker opp.

- Det vi gjør overfor direktoratet med ansvar for offentlige anskaffelser, er å se på reglene i forhold til standardavtaler, og bidra på malsettet. Vi kommer også til å lage en 10-punktsliste for hva man bør tenke på, sier Austlid.

Heidi Austlid og Christer Gundersen har god utsikt fra toppen av Papirbredden-bygget

Et nav for norsk fri programvare

Friprog-senteret får fire millioner kroner i statsstøtte. Det skal dekke driftsutgiftene og sikre et høyt aktivitetsnivå. Senteret er organisert som et aksjeselskap, noe som gir en betryggende avstand til politikernes innblanding. Det betyr ikke at politikerne ikke er interessert. Tvert i mot. Både rikspolitikere og lokalpolitikere tar kontakt for å få mer informasjon om fri programvare.

- Partiene både lokalt og nasjonalt er interessert. De tar det med i utformingen av partiprogrammene, sier Austlid.

Atskillelsen er også en fordel for politikerne. Friprog-senteret har en klar agenda, mens politikerne må trå litt mer varsomt i forhold til hvordan de skal håndtere konkurransen mellom proprietær og fri programvare.

- Vi skal skape trygghet i forhold til bruk av fri programvare og skape kultur for deling og samarbeide, sier Austlid.

Fri programvare er et kjent begrep og fenomen for de fleste som jobber i IT-bransjen, men det er også i ferd med å få skikkelig fotfeste også utenfor IT-miljøet.

- Vi har en kjempepågang av studenter med master- og bachelor-oppgaver knyttet til juridiske felt, innovasjon, om hvordan større selskaper går fra proprietær og lignende. Det er ikke bare IT-studenter som er opptatt av dette, sier Austlid.

Både Austlid og Gundersen har et tett program, så det er langt fra hver dag de er innom kontoret.

I toppetasjen på dette bygget holder friprog-senteret til

Fri programvare vs Microsoft

På tampen av fjoråret gjorde digi.no et intervju med Knut Morten Aaserød, sjef for Microsoft Norge. Han ville gjerne ha et samarbeid mellom Microsoft og friprog-senteret.

    Les også:

- Hvis Microsoft ønsker å snakke med oss er de hjertelig velkommen til å ta kontakt. Det har de ikke gjort - Hvis Microsoft ønsker å snakke med oss er de hjertelig velkommen til å ta kontakt. Det har de ikke gjort, sier Austlid.

Microsoft-sjefen tok til orde for et samspill mellom Microsofts plattformer som Windows og Office, med fri programvare som kunne kjøre på toppen av disse.

– Vi mener ikke at det er et enten eller. Det er gode muligheter for sameksistens, og vår oppgave som plattformleverandør er å bygge bro over dette, sa Knut Morten Aasrud, administrerende direktør i Microsoft Norge, til digi.no.

Friprog-senteret er ikke uenig i dette, men de mener at man ikke får hele gevinsten hvis man velger en slik løsning.

- Hvis 100 kunder utvikler og deler kode som kan kjøres på Sharepoint, så har det verdi. Ved å bruke fri programvare i et Microsoft-perspektiv så får man gevinster, men ikke leverandøruavhengighet, sier Gundersen.

Det pågår tilsynelatende en "religionskrig" mellom Microsoft-tilhengere og fri programvaremiljøet. Det skal for eksempel ikke mye til før tilhengerne for de to motpolene går i tottene på hverandre.

- De er de som henger igjen i en gammel religionskrig, sier Austlid.

Denne motpolen kan imidlertid være en forbigående fase. Microsofts toppsjefer, Steve Ballmer og Ray Ozzie, gikk i forrige uke ut med en strategi for hvordan de ønsker å tilnærme seg både åpne standarder og fri programvare. Målet nå er å samspille på en god måte, men store deler av friprog-miljøet er skeptiske.

Friprog-senteret er ikke direkte involvert i arbeidet med åpne standarder.

- Vårt oppdrag er å sikre kompetanse på hva fri programvare er for noe. IT-direktoratet vil jobbe mye mer med standardbiten, sier Austlid.

På den annen side er fri programvare helt avhengig av åpne standarder for å få frem fungerende løsninger, og de stiller derfor regelmessig opp for å informere på seminarer om åpne standarder.

Friprog-senteret består av et sett bord og noen få skap. Resten ligger på de to bærbare PC-ene, samt i hodet på Heidi og Christer

Fri programvare eller åpen kildekode

- Vi bruker kun fri programvare - Vi bruker kun fri programvare, sier Austlid.

Friprog-senteret har valgt å standardisere på bruken av «fri programvare» som beskrivelse av hva det er snakk om, fremfor «åpen kildekode». Det er på en måte klargjørende, men samtidig åpner det for en misforståelse som mange sliter med.

- Fri er ikke nødvendigvis gratis. Vi må nok kjøre på den lenge, sier Austlid.

Friprog-senteret mener imidlertid at det er bedre å standardisere på ett uttrykk, og så forklare det skikkelig, istedenfor å forvirre tilhørerne med flere begreper.

- Det å velge et begrep og velge å bruke det, er like viktig som selve begrepet, sier Gundersen.

Selv om de har valgt å bruke uttrykket fri programvare, betyr ikke det at de deler Richard Stallmans til tider fanatiske innstilling til hvordan programvarebransjen skal fungere.

- Vi er nærmere Bruce Perens enn Richard Stallman - Vi er nærmere Bruce Perens enn Richard Stallman, men vi bruker begrepet til Stallmann, sier Gundersen.

Bruce Perens var mannen som kom opp med open source-begrepet, for å enklere få forståelse og aksept for fri programvare blant næringslivsfolk som var skeptisk til at free softwares assosiasjon til gratis.

Fri programvare for alle pengene

Austlid og Gundersen sitter på kontoret med hver sin bærbare maskin. Hun har en Mac, mens han har en PC. Begge kjører imidlertid Linux på sine maskiner.

- Vi kjører Ubuntu, sier Austlid.

Til toppen