Alle vil ha mer av alt unntatt Venstre

Når partiene blir presset på IKT i skolen, lover alle mer av alt. Bortsett fra Venstre, som tar forbehold.

Rettighetsorganinsasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) har stilt ti hovedspørsmål om aktuelle informasjonspolitiske saker til partiene før valget. De partiene som til nå har tatt seg tid til å svare på spørsmålene er RV, SV, KrF, Høyre og Venstre.

Les også: Politisk skepsis til programvarepatenter

Ett av spørsmålene handler om skolenes og elevenes tilgang til PC, Internett og dataopplæring. Spørsmålet er delt opp i fem punkter og lyder som følger:

1. Bør det stilles bindende standardkrav til IT-utstyr og opplæring i alle offentlig godkjente skoler?
2. Bør én PC tilgjengelig per elev og lærer være et krav?
3. Bør trådløst Internett bli en målsetting i skolene?
4. Bør Stortinget vedta en plan for å gjøre flest mulig lærebøker, oppslagsverk og andre egnede læremidler tilgjengelige på Internett?
5. Bør Stortinget øke bevilgningene til datautstyr? Og til utvikling av pedagogikk som gjør at Internett og elektronisk informasjon kan brukes i alle fag?

Bakgrunnen for spørsmålene er at alle elever skal ut i et samfunn der de vil bruke IT hver dag på jobb, privat og for å skaffe seg demokratisk informasjon.

- Likevel mangler vi bindende standarder som sikrer en god og lik opplæring i den teknologien som alle senere må bruke. Mens for eksempel Singapore lenge har hatt én PC per to elever som målsetting, og elevenes organisasjoner i flere år har krevd én PC per elev, mangler Norge fortsatt bindende målsettinger. Ikke alle skoler har Internett. Arbeidet for å utvikle pedagogisk bruk av Internett i skolefagene går langsomt, mens bruken i samfunnet sprer seg fort.

Rød Valgallianse svarer ja på alle fem spørsmål, og viser til sitt Internett-program der de skriver:


* Felles minstekrav til PC-er og Nett i alle skoler
* Alle elever og lærere må ha egen PC med Internett.
* Alle skoler må raskt få internt trådløst Internett.
* Skolebøker gratis på Internett, med kompensasjon til forfattere og forlag.
* Penger til sabbatår og videreopplæring til lærere
* Støtte til lokal og sentral utvikling av pedagogikk

Kristelig Folkeparti har programfestet at arbeidet med å ta i bruk IKT må styrkes i hele skolen.


- IKT er en informasjonskanal, men også et kreativt og pedagogisk verktøy. Vi ønsker bedre tilgang til læremateriell og PC-dekning. Samtidig må kunnskapen om IKT økes blant lærerne. KrF går forøvrig inn for at de gis et ekstra lån gjennom lånekassen for at studenter skal kunne anskaffe seg PC, skriver partiet.

Sosialistisk venstreparti mener det bør stilles bindende standardkrav til IT-utstyr og opplæring i alle offentlig godkjente skoler. Partiet frykter at man er i ferd med å få et klasseskille i Norge mellom de som har tilgang på PC (og Internett) og de som ikke har det, og skriver:


For enkelte vil skolen være det eneste sted de kan få kunnskap om ny teknologi. Ingen skal gå ut av norsk skole uten grunnleggende kunnskap om bruk av PC, på samme måte som ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese, eller uten grunnleggende regneferdigheter.

SV vil ha én PC til hver tredje elev. Partiet mener imidlertid at én PC til hver elev i ungdomstrinnet og videregående bør være et krav, og kommer til å jobbe mot dette målet. I tillegg skal hver lærer ha egen PC for å kunne ha muligheten til å holde seg oppdatert. PC-er til lærerne er unyttige hvis det ikke følger med penger og andre ressurser til opplæring. SV har sloss hardt for etter- og videreutdanningsreformen, og mener at oppdatering av lærerne innenfor nye medier og metoder er ekstremt viktig.

- Bør trådløst Internett bli en målsetting i skolene? Ja, svarer SV.

Når det gjelder publisering av lærebøker, oppslagsverk og andre egnede læremidler på Internett, skriver SV:

Eventuell publisering på Internett er i utgangspunktet opp til utgivere og leverandører. SV er ikke tvil om at bruk av Internett for publisering av læremidler vil bli et større og større konkurransefortrinn i årene som kommer.

Partiet mener at det er det offentliges ansvar å betale for folks utdanning, og vil derfor ikke være med på ulovlig publisering av læremidler. Det er staten og kommunene som skal bære kostnadene, ikke den enkelte utgiver.

Det er mulig en plan er veien å gå. Det viktigste, slik SV ser det, er at skolene får tilgang til nett og kunnskap om hvordan dette kan brukes i undervisningen, og at skolene har råd til å benytte også betalingstjenester på nett. Stortinget bør derfor sørge for at læremidler på Internett inkluderes i rammene for hva som dekkes under stønad til læremateriell.

Venstre mener det ikke bør stilles bindende standardkrav til IT-utstyr og opplæring i alle offentlig godkjente skoler, hvis det med dette menes statlig bindende pålegg.


- Vi har lokalt selvstyre, og lokale folkevalgte er ikke mindre kvalifiserte til å håndtere dette enn rikspolitikere og statlige byråkrater, fastholder partiet.

Venstre mener heller ikke at én PC tilgjengelig per lærer og elev bør være et krav. - Innhold og kompetanse til å bruke utstyret er viktigere enn å dra
PC-dekningen opp til 1-1 dekning. Dessuten, vi trenger mange slags kommunikasjonsenheter inn i skolen, ikke bare PC-er.

Partiet mener trådløst Internett bør bli en målsetting i skolene ettersom framtiden nokså sikkert er trådløs. - Men dette har vi god tid på, understreker Venstre som også mener Stortinget bør vedta en plan for å gjøre lærebøker, oppslagsverk og andre egnede læremidler tilgjengelige på Internett.

Venstre synes Stortinget bør øke bevilgningene til datautstyr og til utvikling av pedagogikk som gjør at Internett og elektronisk informasjon kan brukes i alle fag, men mener fokus bør settes på andre områder enn bare på utstyret.

Høyre skriver at de har følgende mål for IKT-satsingen i skolen:


- Bruk av IKT er allerede vanlig i de fleste yrker og vil bli avgjørende i fremtidens arbeidsmarked. IKT er samtidig et nyttig hjelpemiddel i undervisningen. Høyre vil gi alle elever grunnleggende opplæring i bruk av informasjonsteknologi. Derfor vil vi satse på etterutdanningen av lærere og sikre alle elever
tilgang til datamaskiner med Internett-tilknytning. Høyre vil også satse på utvikling av elektroniske læremidler, og foreslo bevilgningene til dette formålet øket med 40 millioner kroner under behandlingen av 2001-budsjettet.

Standard og gjeldende teknologi forandrer seg raskere enn læreplaner og lovverk. Høyre har derfor ikke særlig tro på verdien av å fastsette minstestandarder når det gjelder IT-utstyr eller bruken av IT i undervisningen.



Til toppen