Aller vurderer norsk kvinnenett

Nordens nest største mediehus, svenske Bonnier, samler de fire største damebladene sine på ett nettsted for kvinner. I Norge leker Aller-gruppen med samme tanken - et kvinnenett hvor KK, Henne, Allers og Mag skal bidra redaksjonelt.

- Vi har snakket mye om et kvinnenett på vegne av i hovedsak Henne og KK, muligens Allers for de litt eldre kvinnene, og Mag for de yngre leserne, opplyser redaktør i Henne, Ellen Arnstad, til digi.no.

- Vi ser at vi har stoff og mange muligheter på Internett, men sist vi vurderte det i Aller-gruppen, fant vi ut hvis vi skulle gjøre det bra måtte vi satse veldig mye penger. Blant annet på nyansettelser, så vi foretok et veivalg: Fokus er rettet mot bladene og print er vår hovednæring. Vi skal nå inn i nye strategiske forhandlinger, så vi får se når kvinnenettet kommer, sier Arnstad.

I Sverige ble det i forrige uke kjent at Bonnier-forlaget satser stort på et nettsted hvor dameblad-lesere er målgruppen. Det er bladene Amelia, Vecko-Revyn, Damernas Värld og Året Runt som sammen skal stå for nettstedet som skal lanseres mot slutten av året. Hvert av de fire bladene kommer til å bidra med redaksjonelt stoff på hver sine hjemmesider i tilknytning til nettstedet.

Det redaksjonelle vil utgjøre halvparten, mens den andre halvparten vil bestå av "community"-avdelinger, skriver Resume.se. Til sammen har de fire bladene 1,2 millioner lesere.

At brukerne av Internett for det meste er unge menn har også medvirket til at Aller-gruppen har nølt lenge med å satse på Internett. I tillegg til Radio 1 Norge, er det bare Båtmagasinet og jaktbladet Jeger, Hund & Våpen som Aller har lansert på web så langt (med planer om lansering av ungdomsbladet Topp i nærmeste fremtid)

- Foreløpig er det for få kvinnelige internettbrukere, men vi ser at det er sterk vekst. Denne veksten er sterkere i Sverige, men likevel har det skjedd mye på det året som er gått siden vi diskuterte dette første gang. Det er godt mulig vi kommer til å vurdere prosjektet igjen, sier Ellen Arnstad til digi.no.

Ifølge Henne-redaktøren har også rettighetsproblematikken og avlønning når en artikkel blir publisert også på Internett, spilt en rolle når kvinnenettet er blitt vedtatt utsatt i forlaget.

- Vi fant ut at det ville koste oss mye i honorarer å betale ekstra til blant annet frilansere som i dag blir betalt for én gangs bruk. Dette, i tillegg til at omsetningen på annonsemarkedet på Internett ikke er stor, har gjort at vi har ventet, sier Arnstad.

Når en dag det norske kvinnenettet ser dagens lys, er noen av forutsetningene for hva nettet skal inneholde allerede lagt: - Vi har vært klare på at et kvinnenett skal være bruksnyttig. Jenter har ikke tid til å leke seg på Internett. Strategien har vært at stoffet skal være matnyttig, sier Arnstad.

At forlagsbransjen har vært preget av en skepsis til Internett, er noe Arnstad kan si seg enig i.

- Forlagsbransjen har vært skeptiske til dette som produksjonsidé. Men i Aller-gruppen har vi bestemt at skal vi gjøre det, skal det gjøres ordentlig, sier Arnstad. Hun tror at hvis Aller-gruppen velger å satse på Internett, vil det nok det ta iallfall ett år før et kvinnenett med damebladene i stallen er et fullverdig produkt.

June Trønnes-Hansen, redaktør i Kvinner og Klær (KK) er skeptisk til et kvinnenett på verdensveven:

- Jeg tror egentlig ikke dette behovet er så stort. Det er gjort undersøkelser i markedet, og det blir løpende diskutert i Aller-gruppen, sier Trønnes-Hansen til digi.no.

Til toppen