Clinton kaller inn til møte om personvern på Internett. På konferansen, som startet tirsdag, vil kritikerne møte nettindustrien og diskutere hvordan bedrifter på Internett skal kunne hente inn personlige opplysninger fra kunder og hvordan de skal få benytte seg av disse. En forhandlingsgruppe som inkluderer Microsoft og Disney er satt opp for å sikre at industrien kan fortsette å styre utviklingen.
Bedrifter og den amerikanske regjeringen ønsker å stimulere økningen av den fremadstormende Internett-handelen men samtidig ønskes dette å balanseres med en mer konkret rettledning av forbrukerens rettigheter. Industrien ønsker å utvikle egne regler og straffer. Personvernforkjemperne ønsker at regjeringen umiddelbart skal skrive nye og tøffere personvernlover.
Clinton-administrasjonen er i typisk amerikansk tradisjon avventende med å pålegge industrien "upraktiske" nye rettlingslinjer og lover. Med lukkede øyne og kryssede fingre håper de at bedriftene vil regulere seg selv, og det er sannsynlig at regjeringen vil gi bedriftene mer tid til å utvikle selvregulerende rettledninger.
_logo.svg.png){kind=logo}
Forbrukere svarer ofte på spørsmål og undersøkelser og oppgir informasjon som navn, e-post, adresser og annen personlig informasjon. Når en person identifiserer seg på et nettsted kan bedrifter uten større problemer finne ut av hvilke sider vedkommende besøker på nettstedet.
Kjøper du noe på nettet eller kun svarer på tilsynelatende uskyldige utfyllingsskjemaer, vil bedrifter kunne finne ut mye om deg: hva du leser, hva du har på deg, hva du generelt forbruker eller til og med informasjon om din helsetilstand.
Dette kan like gjerne skje i Norge, men her er nettbrukeren beskyttet av de samme personvernlovene som gjelder for annen informasjon. Hvis brukeren oppgir informasjon som e-post adresse er det fullt mulig for bedrifter eller enkeltpersoner å arkivere eller gi adressen videre til andre. Men dersom dette utvikler seg til omfattende og målrettede arkiver, der f.eks. informasjon om holdninger vil være tilgjengelig, er dette forbudt og straffbart hvis en ikke har fått myndighetenes tillatelse til å føre et slikt arkiv.
Men det er få klare grenser for hva som er lovlig og hva som er forbudt, og forbrukeren er i seg selv nærmest forsvarsløs ettersom hun ikke har mulighet til å sjekke om hun har blitt registrert på ulovlig måte. Noe som kan være med å forklare at det ennå ikke er registrert noen personvernsaker i tilknytning til Internett hos Datatilsynet.
Det sikreste for forbrukeren er, ifølge informasjonssjef i Datatilsynet Hege Njaa, å oppgi så lite informasjon som mulig. Naivitet kan resultere i at man oppgir data som senere kan videreføres og arkiveres sammen med annen personlig informasjon. En slags kundeprofil, holdningsprofil, ansettelsesprofil m.m. kan konstrueres på bakgrunn av tilsynelatende harmløse opplysninger.
I forbindelse med personvernkonferansen som startet i USA i går, opprettet 50 store amerikanske selskaper mandag en forhandlingsgruppe som skal overbevise regjeringen at industrien selv kan styre utviklingen og hindre misbruk.
- Tenk på oss som en online "borgervern-organisasjon", sier visepresident Christopher Caine i IBM til AP.
Tiltaket OPA (Online Privacy Alliance) er igangsatt av mellom andre America Online, AT&T, Disney, Equifax, Microsoft, Netscape, Procter & Gamble og de største PC-produsentene.
OPA foreslår at bedrifter ikke skal samle inn informasjon online fra barn under 13 år uten foreldres tillatelse. Alliansen anbefaler også bedriftene å gi beskjed til kundene om hva slags informasjon som blir samlet inn, hvordan den blir brukt og også gi kundene mulighet til å beholde personlige data for seg selv.
Bemerkelsesverdig nok tar ikke OPA opp straffespørsmålet for krenkelser og overtramp av gruppens nedsatte prinsipper. Dette blir begrunnet med at medlemmene er i sluttfasen av å sette opp en mer detaljert samling av retningslinjer, melder AP.
