Alternativ kamp mot tiden for framtidsby på Fornebu

Petter Sørum vil at IT-senteret på Fornebu skal integreres i en framtidsby der alle nye IT-anvendelser kan prøves ut. Han utelukker ikke utenlandske investorer når den endelige pakken legges fram 18. mai.

Sørum leder et nystiftet selskap, Framtidsbyen Invest AS, uten andre aktiva enn Sørums egen entusiasme, hans forbindelser og kapitalen på 100.000 kroner. I et års tid har han syslet med tanken om en framtidsby på Fornebu, som alternativ til prosjektet til Norsk Investorforum.

Sørum vet han kjemper mot tiden. 18. mai er fristen for å kunne legge fram en utfyllende plan, med investorer og det hele. Så er det om å gjøre å overbevise regjeringen at framtidsbyen er det beste alternativet. Vedtaket skal fattes 1. juni.

Det var mange blanke felter i den redegjørelsen Sørum holdt for pressen i dag. Mange spørsmål måtte besvares med "dette er under utredning", "dette vil bli klart på et seinere tidspunkt" og så videre.

- Vi er tre til seks stykker som arbeider intenst med å løse utestående spørsmål. Jeg er sikker på at vi vil kunne legge fram en liste investorer med tilstrekkelig tyngde. Noen av dem vil helt sikkert være norske. Jeg vil ikke utelukke at også utenlandske investorer kan være med på prosjektet. Jeg er også ganske overbevist om at det vil la seg gjøre å få Regjeringen til å innse at vårt alternativ er bedre enn det som har vært mest fremtredende i IT-Fornebu-debatten hittil.

I sin prosjektgruppe har Sørum folk fra Cox Kommunikasjon og fra Stabell DA. Ellers med seg under pressepresentasjonen var representanter for fire australske universitet: Macquarie University, Monash University, Bond University og University of Western Sydney. Alle disse er blant den gruppen på 18 universitet i engelsktalende land som samarbeider med Sørums selskap IEC (International Education Center). Under sitt videre opphold i Norge skal gjestene fra Australia ha samtaler med blant annet universitetene i Oslo og Bergen, samt BI.

Flere av komponentene i Sørums prosjekt er kjent fra opplegget til Norsk Investorforum: boliger, næringsvirksomhet, forskning, utdanning og inkubatorvirksomhet. Men Sørum legger til flere komponenter: et produktutviklingssenter, og et ressurssenter til disposisjon for bedrifter og utdanningsinstitusjoner i framtidsbyen. Dessuten legger Sørum vekt på at anvendelse av informasjonsteknologi er mer vesentlig enn selve teknologien. Følgelig må virksomheten i framtidsbyen innrettes mot tverrfaglige forbindelser.

- Den viktigste forskjellen ligger i innfallsvinkelen. IT skal betjene samfunnet. For å vise hva IT duger til, og for å vise hva IT kan bety for det norske samfunnet, må vi bygge et eget samfunn rundt det IT-senteret Stortinget har vedtatt skal bygges på Fornebu. Prosjektet vårt bygger på reguleringsplanen som er vedtatt av Bærum kommune, og vil omfatte alle de nye 5000 boligene i planen, ikke bare de 1500 i det alternative prosjektet. Næringsvirksomheten i framtidsbyen skal være mer enn bare en IT-klynge. Den skal være et senter for utvikling av nye produkter og tjenester som kan prøves ut av innbyggerne på Fornebu før de tilbys resten av samfunnet. Fokus for denne utviklingen skal være anvendelser av informasjonsteknologi.

Sørum ser for seg et vakkert fysisk miljø der det er enkelt og trygt å bo og arbeide.

- Utformingen av framtidsbyen bør være gjenstand for en internasjonal arkitektkonkurranse. I hele området må det stilles strengere miljøkrav enn i samfunnet for øvrig. Samfunnsinstitusjoner som skole, helsevesen, eldresenter og så videre må være en integrert del av pilotprosjektet. Inspirerende tilbud innen kunst og kultur skal være en ytterlig drivkraft i fellesskapet.

Sørum håper å trekke statlige institusjoner inn i selve byen som ledd i det å sikre gode vilkår for gründerbedrifter i ulike utviklingsfaser. Når gründeren med offentlig støtte er kommet dit at privat kapital er påkrevet, skal framtidsbyen tilby et trygt unnfangelsesmiljø, slik at "rett kapital kan finne rett produkt". Internasjonal deltakelse i prosjektet, fra både investorer og utenlandske læresteder, kan være en viktig ingrediens her.

Statens rolle er ennå uklar, med unntak for de føringene og prinsippene som ligger i selve stortingsvedtaket. Sørum tenker seg at Staten får en 50 prosent eierandel i prosjektet.

- Om tre til fem år kan prosjektet børsnoteres, og Staten vil kunne selge seg ut til markedsverdi. Forsknings- og undervisningssamarbeidet med etablerte norske institusjoner er nedfelt i stortingsvedtaket. Ytterligere investeringer i forskning og utvikling, samt i pilotprosjekter, må komme fra næringslivet. Poenget er å få en ramme som gir mest mulig synergi mellom privat og offentlig engasjement, mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner, og mellom inn- og utland.

Det er ikke noe poeng for Sørum at etablerte IT-selskaper skal flytte til Fornebu.

- Hensikten er ikke å etablere hovedkvarterer eller produksjon på Fornebu. Men også bedrifter i distriktene kan ha nytte av å bidra med mannskap til produktutviklingssenteret, og nytte erfaringene derfra til å fremme driften i sitt opprinnelige miljø.

På sikt ser Sørum framtidsbyen på Fornebu som en av flere "Future Cities" i et eget globalt nettverk. Han avviser bestemt å ha hentet modeller fra Asia - altså er ikke Cybercity i Malaysia noe forbilde - men viser heller til Ørstad-prosjektet i København. Den unge siviløkonomen - han er utdannet ved European School of Management der studentene pendler mellom Paris, Oxford og Berlin - mener hans egen rolle vil være sterkt redusert når investor-konsortiet er klart og emisjoner gjør de nye investorene til flertallseiere i Framtidsbyen Invest AS. "Tilrettelegger" er hans beskrivelse av seg sjøl.

Til toppen