Lysne overrakte utvalgets innstilling til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. (Foto: Ida Oftebro/Inside Telecom)

Digitalt grenseforsvar

– De som tror alternativet er å gjøre ingenting, har ikke forstått omfanget av truslene

Lysne II-utvalget anbefaler regjeringen å innføre full overvåking av datatrafikken inn og ut av Norge. De mener trusselbildet gjør dette helt nødvendig.

Lysne II-utvalget har det siste halve året utredet innføring av digital grensekontroll etter modell av den svenske FRA-lovgivningen. Digital grensekontroll innebærer overvåkning av all datatrafikk som krysser norske landegrenser. Mandag la Lysne II-utvalget frem sin rapport for forsvarsminister Ine Marie Eriksen-Søreide.

Konklusjonen er at Norge bør ha et digitalt grenseforsvar, men at det er viktig at publikum har tillit til at personvernet ivaretas, samtidig som overvåkningen gir etterretning av fornuftig kvalitet. Etterretningen skal ikke være rettet mot aktivitet i Norge, men mot trusler mot rikets sikkerhet fra utenlandske stater, grupper eller individuelle aktører.

De to hypotetiske tilfellene utvalget har vurdert, er et massivt dataangrep og internasjonale avsløringer av terrorceller med mulig tilknytning til Norge.

Ved et dataangrep vil det være viktig å identifisere angrepets utbredelse og opprinnelse for å hindre videre spredning. Ved en mulig terrortrussel, vil det være avgjørende å få avslørt om de involverte har tilknytning til Norge.

Foreslår en rekke kontrollmekanismer

For å ivareta personvernet foreslår Lysne-utvalget en rekke kontrollmekanismer, både i forkant og etterkant av overvåkningen:

Det skilles mellom metadata og innholdsdata. Forenklet sagt er metadata de dataene som man finner «utenpå» konvolutten: Mottaker, avsender, tid og sted. Innholdsdata er det som finnes inni konvolutten.

Lysne-utvalget foreslår at e-tjenesten skal kunne høste metadata og oppbevare disse i halvannet år.

Innholdsdata skal også lagres, men ikke åpnes med mindre det foreligger godkjenning fra en spesialdomstol.

Tre instanser skal sikre at systemet ikke misbrukes:

  • En uavhengig domstol som forhåndskontrollerer informasjonsinnhentingen.
  • En instans skal overvåke bruken av systemet kontinuerlig.
  • EOS-utvalget skal ettergå forvaltningen av den innhentede informasjonen.

– Vi kan ikke vite det sikkert, men vi tror det vi foreslår vil gi Norge det strengeste regelverket av alle land som har innført slik lovgivning, sa Lysne under fremleggelsen.

Kan ikke brukes i straffesaker

Simula-professor Olav Lysne har ledet utvalget som har utarbeidet rapporten om en norsk, digital grensekontroll.
Simula-professor Olav Lysne har ledet utvalget som har utarbeidet rapporten om en norsk, digital grensekontroll. Foto: Ida Oftebro/Inside Telecom

Lysne peker også på viktigheten av at ikke domstol og tilsyn blir rene sandpåstrøingsorganer.

For å sikre at informasjonen som hentes inn via det elektroniske grenseforsvaret bare brukes til utenlandsetterretning, foreslår Lysne-utvalget at den ikke skal kunne brukes i straffesaker innenlands. Det vil si at innenlandske digitale lovbrudd, det være seg barneporno eller ulovlig nedlasting, ikke kan påtales på bakgrunn av informasjon fremskaffet gjennom digital grensekontroll.

Avdelingsdirektør Einar Lunde i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har sittet i utvalget. Han mener den digitale grensekontrollen kommer til å kreve store ressurser, men at den er nødvendig med på grunn av truslene Norge er utsatt for.   

– De som tror alternativet er å gjøre ingenting, har ikke forstått omfanget av truslene vi står overfor. Nå håper jeg vi kan få en debatt der følelsene ikke tar overhånd, sier Lunde til Inside Telecom.

90 prosent av informasjonen går over fiber

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide er tydelig på at regjeringen ikke har konkludert i spørsmålet om et digitalt grenseforsvar, men at rapporten fra Lysne II-utvalget danner et viktig beslutningsgrunnlag.

Nå skal saken ut på høring. Hun er imidlertid også tydelig på at alternativet ikke er status quo.

– Utviklingen går så fort at vi er nødt til å ivareta de behovene vi har, og sikre at e-tjenesten kan gjennomføre det oppdraget de er satt til å utføre. I dag går 90 prosent av all informasjon gjennom fiberkabler. Vi har muligheten til å hente informasjon fra satellitt og radio. Spørsmålet er om etterretningen skal få lov til å flytte seg dit informasjonen fins, sier Søreide.

Kommentarer (31)

Kommentarer (31)
Til toppen