Altibox runder 250 000 kunder

Tjener gode penger etter ni år med fiberutbygging.

Altibox kunngjorde i dag at selskapet nå har rundet 250 000 kunder, noe som er en vekst på 25 prosent siden sommeren 2010. Kombinert med at kundene kjøper flere tjenester, gjør at Altibox, som er Lyses telekomvirksomhet, går med overskudd tidligere enn forventet.

Resultatet for første halvår var på 181 millioner kroner, før renter skatt og avskrivninger. Dette er en økning på 112 prosent fra samme periode i fjor.

– Da vi startet opp i 2002 var vi klare på at det tar syv til åtte år før en fiberkunde er lønnsom. Når vi allerede etter ni år, og mens vi fortsatt er i kraftig vekst, leverer positive driftsresultattall, så viser det at vi allerede da guidet riktig, sier Toril Nag, konserndirektør i Lyse og styreleder i holdingselskapet Altibox Telekom, i en pressemelding.

Ifølge Altibox viser trenden at de som har vært kunder lengst, også kjøper andre tjenester fra fiberleverandøren. Mens Altibox-kundene i gjennomsnitt kjøper tjenester for 740 kroner i måneden, eksklusiv mva, i første halvdel av 2011, betaler kundene i Rogaland i gjennomsnitt 856 kroner. Det var i Rogaland at Lyse Tele og senere Altibox startet opp.

Altibox-direktør Leif Aarthun Ims.
Altibox-direktør Leif Aarthun Ims.

– Filmportalen til Altibox er et godt eksempel som viser at kundene kjøper flere produkter nå enn tidligere. Vi slår nye rekorder hver uke med tanke på antall utleide filmer, og vi kommer til å selge langt mer enn vi hadde budsjettert for i 2011, opplyser administrerende direktør i Altibox, Leif Aarthun Ims, i en pressemelding.

– Infrastrukturutbygging og utvikling av tjenester for den krever betydelige investeringer, men som for energidelen av virksomheten vil den over tid gi betydelig overskudd, sier Nag.

– Hadde vi sluttet å investere i nye felt i dag, ville resultatene våre blitt svært hyggelige i løpet av et år. Vår ambisjon er på lang sikt å sikre våre eiere en god avkastning. Derfor vil vi fortsette å investere i nye kunder, noe som er interessant i et investorperspektiv, men også samfunnsøkonomisk. En kunnskapsnasjon uten effektiv infrastruktur for kommunikasjon, vil ikke ha en slik posisjon særlig lenge, avslutter hun.

    Les også:

Til toppen