Amatørmessig fra NetCom

NetComs informasjonspolitikk gav direkte økonomisk tap for enkelte av selskapets aksjonærer i forrige uke. Ledelsen fortjener et søksmål, og aksjen bør handles med en rabatt knyttet til risikoen for at selskapet holder tilbake kursdrivene informasjon.

I oktober 1997 opprettet regjeringen en arbeidsgruppe som skulle utrede et reguleringsregime for fordeling av radiofrekvenser blant annet til bruk for mobiltelefoni. En rapport levert til arbeidsgruppen i slutten av juni, skapte store presseoppslag i forrige uke, og kursen på NetComs aksjer stupte.

Essensen i det første presseoppslaget var at NetCom i løpet av få år kunne bli ilagt avgifter på opp mot 290 millioner kroner. Når selskapet anslagsvis leverer et driftsresultat på 250 millioner kroner i år, er det kanskje ikke så underlig at et fullstendig uforberedt marked får panikk.

Nå viser det seg i etterkant at det er høyst sannsynlig at en frekvensavgift vil bli innført. Det er også en fornuftig reguleringsform - selv om enkelte kommentatorer har prestert å se på dette som en skatt som er unødvendig. Imidlertid viser det seg også at selve tallet på 290 millioner kroner var tatt ut av løse luften, og ikke er spesielt relevant i forhold til dagens NetCom og dagens telemarked.

Saken har med andre ord fått en noe annen dimensjon etter at markedet har hatt anledning til å vurdere rapportens innhold.

Likevel står enkelte aksjonærer igjen som tapere - og andre som vinnere. Det er selvfølgelig mulig å hevde at de smarteste aksjonærene har vunnet mens de dummeste har tapt. I denne saken er det et ganske så irrelevant poeng.

NetComs ledelse kjente til arbeidsgruppens arbeid, og måtte dermed også ha visst at arbeidsgruppen skulle ha avsluttet sitt arbeid 1. juni 1998. Det har imidlertid aldri selskapet fortalt sine aksjonærer.

Ved nærmere øyesyn er faktisk selskapets årsrapport rensket for informasjon om regulatoriske forhold som kan slå negativt ut for selskapet. Det er heller drøyt og neppe helt i tråd med selskapets informasjonsplikt.

Informasjonsdirektør Per Bjørkum og Investor Relations-ansvarlig Astrid Kårstad hevder nå at de ikke kjente til rapporten om frekvensavgifter som myndighetene mottok fire uker etter at arbeidsgruppen skulle ha avsluttet sitt arbeid.

Og det krever de å bli trodd på.

Dersom NetCom nesten en måned etter at arbeidsgruppen skulle ha konkludert, ikke visste at det ble utarbeidet en slik rapport og hva som var konklusjonen i rapporten, så har selskapet grovt forsømt sin jobb overfor regulerende myndigheter.

Et teleselskap som ikke vet hva regulerende myndigheter tenker på... Det må være aksjemarkedets største vits denne sommeren.

Selvfølgelig visste NetCom hva myndighetene jobbet med. De visste at arbeidsgruppen var forsinket i sitt arbeid og at innstillingen trakk i retning av en frekvensavgift.

Ledelsen fant det bare ikke bryet verd å informere sine aksjonærer, hverken direkte i form av periodiske rapporter, via pressen eller i den jevne dialog med de analytikere som følger selskapet.

Informasjon om problemstillingen kunne med letthet vært gitt markedet i løpet av de siste ni månedene uten at det hadde vært negativt for selskapet.

En slik adferd som vi her ser fra NetCom ville på andre siden av Atlanteren påført både selskapets ledelse og selskapet selv et søksmål eller flere. I lille, snille Norge skjer det ingen ting.

Det vi derimot ser er at enkelte markedsaktører mumler noe om at NetCom bør handles med en rabatt for politisk risiko.

Det er det reneste sludder. En reguleringsmekanisme for fordeling av frekvenser er en nødvendighet. Såvel avgifter som auksjoner er godt kjent fra andre land.

Dersom selskapet fortjener noen rabatt som følge av den uroen som ble skapt rundt rapporten om frekvensavgifter, så må det være en rabatt som gjenspeiler tilliten til informasjonen man får - eller ikke får - fra selskapets ledelse.

NetComs ledelse har nettopp rettferdiggjort en slik rabatt.

Til toppen