Amerikaner har patent på utstående ører

Overdrivelser i avisoverskrifter er et så gammelt grep at om noen burde ha krav på vern så er det leserne. Likevel, illustrasjonen til denne kommentaren er hentet fra et amerikansk patent. I den grad denne kommentaren handler om ører er det snakk om verdien til patenter.

OK, overskriften til denne kommentaren er satt kraftig på spissen. Illustrasjonen (til høyre) kommer fra US patent nr 4,233,942 som er fra 1980, og selv før vernetiden utløp var det ikke mange med medfødt iøyenfallende ører som ville blitt mistenkt for urettmessig utnyttelse av dette patentet.

Oppfinnelsen løser problemet for hunder som griser til sine lange ører når de spiser. Det er mulig at dette er et problem som har røvet nattesøvnen fra millioner av hundeeiere, men for lesere av digi.no er det nok mer interessant å fundere på hvor mye et patent er verdt.

Hva er et patent verdt?
Et patent er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse, og en oppfinnelse kan i denne sammenhengen meget forenklet defineres som en praktisk løsning av et problem.

Det er den praktiske løsningen som kan få patent, ikke selve problemet eller erkjennelsen av at problemet kan løses.

Patentets verdi avhenger av flere faktorer. Først og fremst avhenger det av problemet oppfinnelsen løser. Er det et problem som har stor verdi for noen, eller ganske enkelt et problem veldig mange ønsker løst?

Det er ofte meget vanskelig å svare på dette spørsmålet på det tidspunktet en patentsøknad blir levert. Gode eksempler er Bells telefon og Edisons glødelampe. I begge tilfeller var det mange som mente oppfinnelsene hadde begrenset nytteverdi på det tidspunktet de ble patentert. I ettertid vet vi at oppfinnelsene medførte store samfunnsendringer.

En annen faktor som bestemmer verdien til et patent er det som kalles patentvernets omfang.

Spørsmålet kan gjerne omskrives slik: Hvor vanskelig er det å finne en praktisk løsning på problemet som ikke utnytter den patenterte oppfinnelsen? En alternativ løsning bør heller ikke være dyrere å anvende enn den patenterte oppfinnelsen, men det finnes unntak til denne regelen.

Det mest verdifulle patent som er gitt er Bells patent på telefonen. I dommen fra den første store inngrepssaken het det at patentet fortjente bredest mulig vern og omfattet alle former for elektrisk overføring av tale. Dette var for øvrig samme år som Bell fant opp fotofonen som brukte lys for overføring av tale.

Når man bruker patentet på telefonen som eksempel på hva patenter kan være verdt bør man ha klart for seg på hvillket nivå den teknologiske utviklingen var i 1876, og det er også viktig å få med seg at patentlovene har endret seg mye fra den gang.

Det er mulig at noen også vil gjøre et poeng at i inngrepssaken som er nevnt over, hadde dommerens nære familie aksjer i Bells telefonselskap (...), men jeg lar den delen av historien ligge. Det som er et ubestridelig faktum er at det var 600 rettsaker om telefonpatentet.

(Uenigheten om telefonpatentet har fortsatt fram til i dag, og i USA har representantenes hus i kongressen nylig vedtatt en resolusjon som anerkjenner arbeidet den italienske oppfinneren Antonio Santi Giuseppe Meucci gjorde i forbindelse med telefonen, en anerkjennelse som begeistret italienerne.)

«An author who speaks about his own books is almost as bad as a mother who talks about her own children.»

Dette sitatet er fra en tale Benjamin Disraeli holdt i 1873. En tilsvarende sammenligning kan nok gjøres med oppfinnere. I mange tilfeller har de et forhold til sine egne oppfinnelser som mødre har til sine egne barn, og et patent er antakelig like gjevt som at ens barn får en meget god eksamen.

Naturlig nok ønsker ofte oppfinneren at patentet skal gi det videste vern som tenkes kan.

Patent på e-handel?
I noen år har det vært en debatt om et norsk patent innen e-handel. Debatten har hatt to hovedvinklinger. Den ene handler om patentering av programvare. Den andre vinklingen er spørsmålet om omfanget til dette ene patentet.

En del av medieomtalen dette patentet har fått bruker et språk som gir et inntrykk av at det gir et meget bredt vern. For å si noe om verdien til det er det viktig å få klarhet i hvor stort omfang vernet for dette patentet faktisk har. Er oppfinnelsen den eneste mulige måten å løse et sentralt problem innen e-handel, eller er det en av mange mulige løsninger?

For ordens skyld er det også viktig å få klarhet i om hvor viktig problemet egentlig er som denne oppfinnelsen løser, men dette er mindre viktig dersom løsningen bare er en av flere mulige.

Siste uken i juni var det rettssak om inngrep i patentet, det vil si om den saksøkte har utnyttet oppfinnelsen. Utfallet av denne saken vil si noe om omfanget til patentet. Dommen skal komme om noen uker og jeg har ikke tenkt å spekulere i hva utfallet blir.

Det er likevel fristende å kommentere teknologien i dette e-handelspatentet. En viktig del av løsningen beskriver hvordan en sentral database skal oppdateres for å reflektere endringer i databaser hos forskjellige tjenestetilbydere. Denne teknologien ligger innen et fagfelt som kalles distribuerte databaser hvor det ble forsket og publisert i mer enn ti år før søknaden på det omdiskuterte patentet ble levert.

Det er sannsynlig at det kan lages løsninger på problemet som ikke utnytter den patenterte oppfinnelsen. Dette utelukker selvsagt ikke at noen lager løsninger som utnytter den patenterte oppfinnelsen, men jeg har ikke tenkt å mene så mye om akkurat den saken før om noen uker.

En smal verden for smale patenter
Selv om et patent ikke dekker aller mulige løsninger på et problem, kan det få ganske stor verdi dersom den løsningen patentet dekker blir standardisert. Dette er slett ikke uvanlig. Når det ikke er mulig å implementere en standard uten å utnytte et patent sier man at patentet er essensielt for standarden.

Dersom en standard har flere essensielle patenter, hender det at patent-eierne går sammen i et patentfellesskap for å forenkle lisensieringen for standarden. Et eksempel på dette er MPEG LA som administrerer lisensieringen av en rekke essensielle patenter for MPEG-2 og MPEG-4.

Dersom det er en ISO-standard, har ISO en politikk som krever at dersom det kreves lisens for essensielle patenter så skal vilkårene være rimelige og ikke-diskriminerende.

Dersom en patent-eier ikke vil følge denne politikken, vil heller ikke standarden bli godkjent av ISO. Denne problemstillingen er blitt aktuell etter at amerikanske Forgent Networks begynte å kreve lisens på et patent datterselkapet Compression Labs Inc eier og som de mener er essensielt for standarden JPEG.

Det er dermed visse begrensninger på hva man kan tjene på patenter som dekker standarder, men det faktum at løsningen er standard gir ofte at markeder blir stort. Får man noen øre fra hver eneste bruker i et veldig stort marked kan det bli en hyggelig sum.

Til toppen