Men hittil ligger europeiske online-investorer igjen, om ikke med brukket rygg, så ihvertfall med kraftige skrubbsår. Vel kan de lykkes på hver sine nasjonale hjemmemarkeder, men det gjenstridige felleseuropeiske onlinemarkedet er vanskelig å få tak på - ihvertfall for europeerne. Faktisk kan det se ut som om man må komme utenfra, med friske øyne og ubundet av nasjonale motsetninger over grensene, for å lykkes.
Europe Online skulle bli flaggskipet i det europeiske Internett-markedet. En rekke av de aller største forlagshusene i Europa sto sammen om storsatsingen, men da det nærmet seg lanseringsdatoen i januar i år, var det bare Burda-konsernet igjen som virkelig kunne vise til muskler. Ikke hjalp det stort heller at strategene bak EOL ikke skjønte hva Internett var før seks uker før lanseringen. Inntil da var de fast bestemt på å benytte AT&Ts Interchange-nett, som i ettertid knapt kan sies å ha vært en suksess. Allerede i august var det kroken på døra, da gadd ikke investorene å pøse mer penger inn i det Luxemburg-baserte selskapet. Noen måneder tidligere hadde et italiensk europakonsept også gått overende.
EOLs valg av Internett som kommunikasjonskanal var trolig en av de få tingene som selskapet gjorde riktig. I løpet av overskuelig framtid vil også de amerikanske storselskapene entre den store veven - selv om de hittil har tjent pengene sine på egne, lukkede nett.
_logo.svg.png){kind=logo}
Kamp om den gamle verden
Nettopp AT&T, den amerikanske telekom-giganten som også hadde en liten finger med i Europe Online, er nå på vei inn for å ta sin del av den kaka som EOL aldri rakk å spise. Med sitt nye Worldnet som teknologisk ryggrad har selskapet allerede sikret seg 400.000 amerikanske Internett-abonnenter og er aggressivt på jakt etter europeiske markedsandeler.
Og det ser foreløpig ut til å bli et rent amerikansk oppgjør i den gamle verden: Fra før er Compuserve, som går på Internett med sine tjenester nokså snart, og America Online allerede i ferd med å utkjempe drabelige slag om markedsandeler. Mens Europe Online aldri nådde mer enn skarve 25.000 abonnenter, er Compuserve allerede inne med 800.000 europeiske medlemmer på sin lukkede tjeneste. AOL, som er størst på verdensbasis, ligger foreløpig et stykke bak med sine 200.000 abonnenter - men så har de også vært i det europeiske markedet bare et snaut år. Begge skreddersyr store deler av tjenestene sine for hvert enkelt nasjonale marked. AOL har alvorlige hensikter, noe ikke minst valget av alliansepartner viser: Mektige Bertelsmann er verdens tredje største mediakonsern. Dessuten er også det ikke ubetydelige avisforlaget Springer involvert. Nesten 1,4 milliarder kroner er investert i prosjektet.
Compuserve, som foreløpig leder an, har akkurat ansatt Jerry Roest, for en stakket stund sjef for Europe Onlines britiske falanks, som ny toppleder i Europa. Roest har også vært direktør for den anerkjente onlinetjenesten FT Profile, eid av mediaselskapet Pearson, og må sies å ha greie på hva han driver med.
Umodent marked
Det europeiske internettmarkedet er foreløpig umodent. Faktisk er vi skandinaver svært langt fremme hva modemtetthet angår (akkurat som med mobiltelefoner og alt annet nytt vi kan bruke pengene våre på). Britene ligger godt an med sine 2,9 millioner brukere, tyskerne mønstrer 2,7 millioner, Nederland 1,1 - mens det i Frankrike med sine 56 millioner innbyggere faktisk er mindre enn en million brukere på Internett. Til gjengjeld er Frankrike langt fremme på andre online-tjenester.
Mange analytikere peker på at europeerne beveger seg saktere mot nettet enn amerikanerne har gjort og at høye telekostnader og forholdsvis små språkgrupper er to av årsakene til dette. Massemarkedene vil ha tjenester på eget språk - og nettopp derfor er det håp for de nasjonale tjenestene, slik vi hittil har sett i Norge. Men når slike tjenester skal lanseres flernasjonalt, krever det betydelige ressurser fra leverandørenes side. AOL og Compuserve har disse ressursene, i tillegg til årelang erfaring og markedskompetanse.
For sent?
Kanskje er det for sent for europeiske medieselskaper å skape en felles europeisk Internettparaply før amerikanerne fester grepet.
- Det vil bli to eller tre store aktører som kommer til å dominere det europeiske online-markedet: America Online, Compuserve og en til, sier Kathy Burrows ved International Data Corporation til nyhetsbyrået Reuters. Både hun og andre analytikere hevder at bare en massiv satsing fra de store europeiske telekom-selskapene, som British Telecom og Deutsche Telekom, kan bidra til skikkelig konkurranse for de amerikanske gigantene. Burrows mener at vi bare ser starten på teleselskapenes posisjonering:
- De vil snart begynne å kjøpe opp internettleverandører, men det vil være de store leverandørene, som kan ta med seg lønnsomme forretningskunder i porteføljen, som er mest interessante for dem, sier Burrows til Reuters.
Så spørs det da, om ikke Schibsted og Telenor burde slå seg sammen før de enkeltvis blir slukt av en av de store ulvene?
