Amerikansk høyesterett ser på usømmelighet

Som ventet fortsetter kampen om den omstridte delen av 1996 Communications Decency Act, loven som blant annet omfatter formidling av usømmelig materiale via Internett slik at barn kan få tilgang. Fredag annonserte den amerikanske høyesteretten at de vil avgjøre saken som vil sette presedens og trekke opp grensene for ytringsfriheten på Internett inn i det neste århundre.

Den amerikanske kongressen signerte tidlig i år en lov, 1996 Telecommunications Act, som omfattet den omstridte Communications Decency Act, hvor det ble åpnet for straffeforfølgelse av individer og bedrifter som distribuerer usømmelig materiale slik at barn kan få tilgang.

En nesten samlet Internett-bransje reagerte og en rekke Internett-nøkkelaktører saksøkte myndighetene blant annet med henvisning til at loven satte store begrensninger i ytringsfriheten. Den føderale domstolen i Philadelphia som behandlet saken, ga saksøkende part fullt medhold og satte de omstridte delene av loven til side. Domstolen mente at Internett er en global samtale og det meste demokratiserende medium verden har sett. Derfor fortjener Internett den største frihet hva ytringer angår. Myndighetene anket dommen, og fredag annonserte den amerikanske høyesteretten at de vil se på saken.

Clinton-regjeringen mener at dommen fra Philadelphia hindrer myndighetene i jobben med å beskytte barn fra å bli eksponert for seksuelt eksplisitt materiale. American Civil Liberties Union, en organisasjon hvis formål er å fremme liberale idéer i USA, står i spissen for kritikerne og mener loven er umulig å håndheve, og at den hindrer kommunikajon mellom voksne mennesker under skjul av å skulle beskytte barn fra seksuelt materiale. Andre aktører som formelt støtter den juridiske kampen mot myndighetene, omfatter America Online Inc., Microsoft Corp., CompuServe Corp., Prodigy Inc., Apple Computer Inc., Netcom On-Line Communication Services Inc. og Wired Ventures Ltd.

Myndighetene mener at Internett skal behandles på linje med radio- og fjernsynskringkasting som den amerikanske høyesterett, ved en dom i 1978, har gitt myndighetene sterk kontroll over. Motstanderne mener at Internett ikke kan behandles som kringkasting, men bør få samme ytringsfrihet som skriftlige medier har oppnådd.

Loven har en strafferamme på opptil fem år i fengsel og $250.000 i bot og kan ramme individer og organisasjoner som distribuerer informasjon om temaer som mange regner som samfunnsnyttige. AIDS-informasjon, seksualopplysning, kunst, filmklipp, bøker og skuespill som er tillatt i andre medier, kan rammes på Internett. Den amerikanske høyesteretten skal høre argumenter i saken i '97, og dommen ventes å falle i juli '97.

Idag er Internett et medium hvor leserne aktivt søker opp informasjonen, men trenden går mot at informasjonen skal finne brukeren. Mens dagens Internett er mer lik en avis og et blad, blir morgendagens Internett mer lik TV og kringkasting. Hvis de lærde dommerne ser denne trenden, risikerer vi at de konkluderer om Internett som de gjorde om kringkasting i 1978. Det ville vært synd.

Til toppen