Bloomberg skriver at amerikanske internettselskap kommer til å bruke 37 prosent mer på reklame enn de får inn i inntekter i løpet av år 2000.
Mercer Management Consulting skriver i en rapport at selskapene vil kjøpe reklameplasser for 7,4 milliarder dollar i år, det vil si drøyt 60 milliarder kroner. Inntektene de vil få i salg fra den samme reklamen begrenser seg til 5,4 milliarder dollar, det vil si 44,2 milliarder kroner.
Til sammenligning brukte bransjen 3,5 milliarder på reklame i alle mediekanaler i 1999 og fikk inn 2,8 milliarder, noe som er et gap på 25 prosent i minus.
Og amerikanske internettselskap er paradoksalt nok i ferd med å bli en av de drivende faktorene i TV-reklamen, blant annet fordi de bygger merkevarer mot brede konsumentgrupper.
Det kom klart til uttrykk på finalen i amerikansk fotball, Super Bowl, da 17 internettselskap fikk tilslag på de ettertraktede 30-sekunderne på TV-skjermen. Enorm etterspørsel drev prisene i været - annonsørene måtte i gjennomsnitt betale 2,2 millioner dollar for en reklamesnutt, skriver Wired News.
Ett år tidligere, i januar 1999, var det kun to internettselskaper (Hotjobs.com og Monster.com) som annonserte. Hotjobs brukte halve omsetningen fra 1998, to millioner dollar, på 30-sekundersreklamen i 1999.
Det skremte likevel verken Hotjobs eller Monster fra å annonsere på nytt i år 2000.
Den dyre inngangsbilletten på TV er også en av grunnene til at tradisjonelle medieaktører blir stadig mer populære partnere for internettaktørene.
Derfor godtas det også i større grad at betaling av aksjer skjer i form av reklameplass i de tradisjonelle mediekanalene.
Eksempler på dette i Norden er TVNorge-eieren SBS sine oppkjøp i auksjonshuset Bidlet og Lekenett. En god del av betalingen ble gjort i form av reklameplass på TV- og radiostasjoner.
Mercer konkluderer i undersøkelsen med at inntektene for internettaktørene i fremtiden ikke kun kan komme gjennom reklamefinansiering, men også ulike former for e-handel.
