Antropologer studerer Linux-folk

Norske forskere kartlegger om det er kampen mot Bill Gates, frihet eller prestisje som ligger bak Linux-engasjementet.

Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) på Blindern har iverksatt et forskningsprosjekt på hvorfor kampen for friprogramvare forener så mange ulike grupper. Forskningsprosjektets hjemmesider er tilgjengelige her.

På oppdrag fra Forskningsrådet har Origo snakket med flere antropologer som har studert Linux-bevegelsen.

- Vi er opptatt av hvordan Linux samler dette rare, heterogene miljøet som inkluderer alt fra hackere, konsulenter, multinasjonale selskaper som IBM til politiske aktivister, forteller Hans Christian "Tian" Sørhaug, seniorforsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UiO.

I prosjektet «Kodenes fleksibilitet: Internett forstått gjennom et studie av fri programvare», ønsker han blant annet å finne ut hvorfor hackere og storkapital forenes rundt programvare med åpen kildekode.

Sammen med Lars Risan og Kristian Lundestad ser han blant annet nærmere på bruk av Linux i skoleverket og den kommersielle utnyttelsen av denne type systemer. Tilnærmingsmåten er sosialantropologisk, mener forskerne.

- Bevegelsen rundt Linux er mer opptatt av prestisje og anerkjennelse. Det blir en type æresøkonomi der det ikke eksisterer privat eiendomsrett. Kreditering, sitering og kunnskapsdeling er mye viktigere, konkluderer antropologene.

    Les også:

Ettersom lisensene til fri programvare garanterer allmenn tilgang, mener Sørhaug programmene er å anse som en kunnskapsallmenning. Med kunnskapsallmenning mener han en åpen og kollektiv ressurs som kan utnyttes og utvikles av alle som har nettilgang.

- Kunnskap må deles for å ha verdi. Linux og fri programvare er kjempeviktig for å vise nettopp dette, sier Sørhaug og sammenlikner fri programvare med et bibliotek.

Bibliotekene er jo gratis og en ressurs som vi kan høste av for å generere nye tanker. Vi kan låne hvilke bøker vi vil, men de færreste forstår likevel hvor dyrt det er å vedlikeholde et bibliotek. Det krever katalogisering, gjenfinnbarhet, varme, strøm og arbeidskraft.

Det samme gjelder fri programvare. Selv om den er til fri bruk er det masse kostnader knyttet til vedlikehold av infrastruktur. Det kan dreie seg om feil i koden, spam eller virus. Forskjellen er at kunnskapsallmenningen innen fri programvare drives av frivillige, mens bibliotekene drives av det offentlige.

Når det gjelder IBM er drivkraften for Linux å stå bedre rustet i kampen mot Microsoft, mener forskerne.

- Kampen mot Bill Gates er nok en fellesnevner for veldig mange av disse aktørene - uansett om det er økonomi eller prestisje som ligger bak, sier Sørhaug.

Til toppen