AP: Gir IT en sentral plass i lærerplanen for høgskolene

- Teknologien er i seg selv ikke målet, bare et hjelpemiddel. Den politiske utfordringen ligger i å tilpasse samfunnet til de nye hjelpemidlene. Til den jobben trenger vi etterutdanningsreformen, sier stortingsrepresentant og IT-politisk talskvinne for utdanning i Ap, Marit Nybakk.

- Dagens og morgendagens lærere blir blant de viktigste yrkesgruppene når det gjelder reformen, siden det er dem som skal lære IT videre til elevene. Den nye lærerplanen for høgskolene som tilbyr lærerutdanning er ennå ikke vedtatt, men den skisserer den nye plassen IT bør ha for nyutdannede lærere. Når det gjelder dagens lærere er det viktig at de får den nødvendige kompetanse innenfor dette fagområdet, slik at også de får tilegnet seg kunnskap nok til å lære dette viser til sine elever, sier Nybakk.

Hun medgir imidlertid at det er en treghet i systemet som man i dag ser konsekvensen av i form av mangel på arbeidskraft innenfor flere områder, blant annet IT-sektoren.

- En ting er kunnskapen. Hva med arbeidsutstyret. Har Ap skissert hva som trengs av utstyr og hvor mye?

- Regjeringen sier i sitt langtidsprogram (1998-2001. red. anm.) at en skal kartlegge status innenfor IT i grunnskolen og i den videregående skolen med sikte på å utarbeide planer for utstyrsbehovet. Men også her vil en nok se en viss treghet. I utgangspunktet er det opp til skole-eierne å bestemme seg for hva slags IT-satsing en ønsker seg. Riktignok er det slik at mønsterplanene vedtas av Stortinget, men det er skole-eiernes plikt å følge opp disse planene.

Nybakk sier at en nå jobber med å koble opp bibliotekene til Internett og andre nødvendige baser. Her vil også skolebibliotekene være med og vil kunne tilby en kunnskapsbase for skolen.

- Investering i datautstyr er ikke inflasjonsdrivende. Når det gjelder økonomiske rammer er dette noe regjeringen vil komme tilbake til i den nevnte kartleggingen.

- Datautstyret er vel ikke noe problem i høyere utdanning, for disse institusjonene eies av staten?

- Vi har investert mye i høyere utdanning de siste årene, speiselt i nybygg, jeg er litt usikker på om dette også inkluderer utstyret som skal brukes i byggene, men vi har bevilget penger til dette, og det blir mer.

Når det gjelder utdanning av IT-kandidater ved høgskolene, sier Nybakk at flere av høgskolene burde vært flinkere til å konvertere ingeniørfagslinjer som det er liten interesse for til linjer som det er større interesse for. Dette arbeidet startet vi for noen år siden, men er vel ikke helt fornøyd med hva høgskolene har oppnådd i det arbeidet.

Selv om Stortinget er premissgivere, mener jeg at høgskolene har et visst ansvar i utdanningen av fagfolk. Det gjelder i flere bransjer enn IT at det er mangel på folk. Vi kommer til å se nærmere på dette i lys av Norgesnettet som plasserer hovedansvar innenfor fagområdene på høgskolene, i tillegg til å bidra til økt samarbeid og forskning.

- Vi ser at flere private høgskoler har gått inn på det markedet, som Treider og Wang, og det er positivt, så lenge det er mangel på arbeidskraft innen de fagområdene.

- Fra vår side har vi dessuten bidratt med penger til NTNU i Trondheim, slik at universitetet har kunnet ta opp flere IT-studenter, og da spesielt jenter.

Nybakk sier til digi.no at det ennå ikke er behov for et eget IT-departement. IT-politikken samordnes av Planleggings- og samordningsdepartementet, men ellers har jo hvert departement sin IT-politikk som en del av det faglige ansvaret.

- Om 1 million nordmenn har tilgang til Internett, er det samtidig 3,3 millioner som ikke har det. Arbeiderpartiet har hatt som målsetning at alle skal ha like muligheter. Er det et mål at alle skal ha tilgang til Internett og hva vil dere gjøre for at det skal skje?

- Etter- og videreutdanningsreformen skal gjøre at folk får den nødvendige kunnskap om blant annet teknologien. Vi må prøve å viske ut skillelinjene mellom de som vet og de som ikke vet.

Nybakk sier at en viktig del av jobben med å gi folk tilgang til Internett skjer gjennom folkebibliotekene. I år har Regjeringen avsatt 10 millioner kroner til IT-tiltak i folkebibliotekene, ved direkte tilskudd til utstyr og Internett-aksess.

- Folkebibliotekene og skolebibliotekene bør også samarbeide om dette. Foreløpig er den en viss uenighet i departementene hvem som har ansvaret for bibliotekene . Politisk var det forutsatt at et bibliotektilsyn skulle ha det.

Nybakk sier at handel over Internett ikke bør skille seg juridisk fra annen handel, for eksempel via posten.

- Vi er opptatt av dette med telependling, og merker oss en gråsone i avtaleverkene i arbeidslivet når det gjelder telependling. Dette er ikke bare et politisk ansvar, men er minst like mye et ansvar for fagbevegelsen, mener Nybakk. - Fagbevegelsen bør gå i bresjen for å sikre avtaleverket når det er snakk om telependling, konstaterer hun.

Til toppen