Apartheid skapte sør-afrikansk tekno-fobi

På den internasjonale konferansen om teknologi og utdanning ICTE i Oslo, prøvde utdanningsminister P. A. Motsoaledi i Northern Province å formidle hva apartheid-arven i utdanningssystemet egentlig innebærer.

- I 1953 slo apartheidregimet fast at ingen "Bantu", altså svart, skulle utdannes til noe utover minimumskvalifikasjoner for kroppsarbeid, forteller P. A. Motsoaledi, opprinnelig lege og aktivist, i dag folkevalgt og minister for utdanning, kultur og idrett i Sør-Afrikas fattigste provins. Motsoaledi var en av de få som greidde å trosse dette prinsippet, og utdannet seg til lege på Natal-universitetet i Durban. Han er unntaket som bekrefter regelen. Og 40 års praksis har etterlatt seg en fryktelig arv. Den materielle armoden er overveldende. Ødeleggelsene på det menneskelige planet er enda verre.

- Det er gått tre år siden frigjøringen. Først nå begynner vi å skjønne nok av problemene til å utarbeide en strategi for å løse dem. Mangelen på fysiske ressurser er absolutt. Skoler på 900 elever kan ha til sammen åtte klasserom. Det undervises utendørs og i telt. Det er ikke noe utstyr for å undervise i fysikk, kjemi eller teknologi. Men det menneskelige er verre: De fleste elevene stryker til sine eksamener. Etter fire års skolegang har mange barn et kunnskapsnivå som skulle tyde på at de har aldri har vært i nærheten av noe utdanningssystem. Vi sliter med et overtall av ukvalifiserte, demotiverte og kunnskapsløse lærere. Vi har et administrativt apparat som gjennom førti år har utviklet ineffektivitet, korrupsjon, latskap og slurvethet.

President Mandela inspiserte forholdene i fjor. Han reagerte med å karakterisere Northern Province som et "katastrofeområde innen utdanning".

Bare to prosent av lærerne har grunnleggende kunnskaper innen naturfag og matematikk. Svært få av elevene forlater skolen med noe som likner praktiske regneferdigheter eller kunnskaper som kan anvendes til teknologisk eller merkantil utvikling av fellesskapet de lever i. De fleste reagerer med angst overfor alt som kan smake av teknologi.

- Diaré dreper mange småbarn. Da jeg praktiserte som lege, lærte jeg mødrene at de skulle blande åtte skjeer sukker og en skje salt i en liter kokt vann, og få det i ungene for å hindre uttørking. I stedet for å måle opp fire kopper, løp mødrene omkring i landsbyen for å låne noe så sjeldent som et litermål. Flere barn døde fordi det ikke fantes litermål å låne.

Ferdighetene som mangler, er også de som trengs mest. I provinsen er arbeidsledigheten 47 prosent. På den andre siden er det mengder av ledige jobber, for ikke å snakke om oppgaver som skriker etter å bli gjort. Men de krever minimumskunnskaper som de arbeidsledige ikke har.

- Vi har utarbeidet nye fagplaner, kalt Curriculum 2005. Vi legger særlig vekt på den delen som heter Technology 2005. Disse planene settes ut i livet fra og med første klasse i 1998.

Motsoaledi understreker at all tilgjengelig teknologi, fra radio til datakommunikasjon via satellitt, kommer til å settes inn for å nå målene i fagplanene. Han er ikke redd for kulturell fremmedgjøring. Han ser på teknologien som kulturelt nøytral. Virkningen er avhengig av bruken. Apartheidregimet skapte kulturell fremmedgjøring og teknologiforakt, blant annet ved å bruke kringkasting til å diskriminere mellom innfødte folkegrupper. Motsoaledi nevner spesielt at tv-sendinger i Northern Province nyttet bare to av seks lokale språk.

- Tiltakene vi setter i verk for å effektivisere utdanningssystemet og slutte å sløse med våre menneskelige ressurser, kan oppsummeres i fem punkter, sier Motsoaledi:

  • restrukturering og omorganisering for å overkomme kunstige skillelinjer mellom innfødte folkegrupper, innpodet gjennom 40 år med apartheid
  • tiltak for å heve kvaliteten på lærerstanden
  • spesielle tiltak for å sikre undervisningen innen naturfag, matematikk og allmenn teknologikunnskap
  • tiltak for å endre folks holdning til naturfag og teknologi
  • materielle ressurser

Motsoaledi peker på at edb i første omgang må innføres på en administrative siden, for å få bedre oversikt og planlegging. Apartheidrutinene la vekt på stammetilhørighet. Statistikk om elevtallet på ulike nivåer og skoler var derimot svært mangelfull. Med det nye Education Management Information System skal byråkratene dataskoleres til en ny virkelighet og en ny ansvarsfølelse.

- Vi vet nå hvordan vi kan bruke solpaneler for å drive datamaskiner i strøk uten fast tilgang til kraftnettet. Vi skal undersøke bruken av satellitter og mobiltelefoni for å lage informasjonsbaner til strøk uten vanlig telefon. Vi skal opprette en serie med Education Resource Centers for å få fram framskredne og inspirerende eksempler. Vi skal for første gang organisere foreldremedvirkning i skoleverket.

Etter Soweto-opprøret i juni 1976 var Sør-Afrikas skoleelever blant de som bidro sterkest til å velte regimet. Spesielle tiltak skal sikre at denne generasjonen som forsømte sin skolegang for å være aktivister på heltid, også trekkes med i det neste store løftet for å utvikle fellesskapet.

Fra salen kommer spørsmålet: Kan vi hjelpe? Svaret er todelt.

- Vi trenger kvalifiserte folk som kan arbeide hos oss i mange år framover. Og for øvrig kan dere sende oss alt dere har av overflødige PC-er.

Interesserte kan kontakte Sylvia Weir på sw19@pixie.co.za for ytterligere opplysninger.

Til toppen