Åpent brev til en eMinister

Kjære Grete! Hva gjør du med en nasjon som har verdens største utbredelse av Internett-tilknytning og mobiltelefoner, men som ikke utnytter dette til e-handel? Du lager en rapport kalt eNorge som forteller om alle de tiltakene du vil sette i verk for å få fart i næringslivets bruk av e-handelen, det være seg e-handel til forbrukere (B2C som det heter), og e-handel mellom bedrifter (B2B). Fint. Men du har glemt at det offentlige kan være en pionèer - en foregangsbedrift - innen e-handel. Du har glemt at det er noe som heter C2G og B2G.

Som du sikkert skjønner - som eMinister - dreier det seg om å bruke Internett til å effektivisere offentlig forvaltnings (Governments) forhold til sine kunder - enten til befolkningen i sin alminnelighet eller til bedrifter.

Er det ikke på tide å lage en plan for hvordan det offentlige som sådan kan bruke Internett til å lage en mer moderne forvaltning som jo er Regjeringens samlede mål?
Les også:
Grete Knudsen svarer
Hvorfor er dette utelatt i din plan for eNorge? Er det fordi det offentlige ikke har konkurrenter, og dermed ikke står i fare for å bli "amazonisert" - og dermed utkonkurrert av helt nye aktører - som alle vi andre? Er det fordi Arbeiderpartiet er delt i synet på privatisering av offentlige tjenester, og i synet på om offentlig forvaltning bør ha konkurranseutsatte virksomheter? Er det fordi de ansatte ikke kan lokkes med opsjoner for å utvikle vellykkede, innovative web-strategier? Eller er det at det offentlige har brent seg så mye på de mange IT-skandalene at de ikke tør satse på ny teknologi?


Det vil i så fall være synd. For det ikke finnes neppe noen "bransje" som er mer egnet til en e-handelsstrategi enn det offentlige. Og her er hovedbegrunnelsen: mens hovedstrukturen for offentlig virksomhet er basert på en vertikal organisering, er tjenestespektret basert på en horisontal struktur. Sagt enklere: Mange offentlige etater må samarbeide seg i mellom for å levere effektive tjenester til publikum. Det er derfor et misforhold mellom organisering og tjenesteyting.

Og det er jo nettopp dette Internett er så velegnet for: Å skape en felles plattform for flyt av informasjon på tvers av organisatoriske skillelinjer. Et statlig - og sikkert - Intranett på tvers av departementene/etatene for å sikre felles tilgang til publikum.

Men dette behøver ikke bare gjelde statlige organer. Rena kommune kom i problemer for en tid siden ved at hjørnestensbedriften Rena Karton ble nedlagt. De måtte finne nytt næringsgrunnlag. Vi anbefalte dem å gjøre som Næstedt kommune i Danmark. De var i samme situasjon - en nedgang i den tradisjonelle næringen førte til økt arbeidsledighet, økte sosiale utgifter og mindre skatteinntekter. De etablerte NæstvedtNet - en felles Internett-basert database hvor alle bykommunens innbyggere får lett tilgang til alle kommunens tjenester, samtidig som siten fungerer som en utvikler og formidler av ny næringsvirksomhet.

Sett i et større perspektiv: Ikke bare vil det offentlige øke sin tjenesteyting overfor publikum. Det vil også kunne redusere statens utgifter til offentlig forvaltning (statens andel av brutto nasjonalprodukt er større i Norge enn i mange andre land), og staten som sådan vil bidra til å skape et konkurransedyktig Norge - et land som det er godt å bo i med redusert byråkrati, og like og effektive tjenester i byen som på landet.

Det du derfor bør gjøre, Grete er dette:

  • Sette fortgang i utviklingen av Stamnettet (innen regjeringskvartalet) og Forvaltningsnettet (ut til ytre etat) om til et felles Intranett med sentrale databaser for Regjeringskvartalet og samtlige departementer. Dette vil ha som konsekvens bedre samordning mellom departementene på samme måte som Stamnettet i sin tid var tiltenkt. På den måten får vi også til en nærmere grad av kollegial samordning av felles problemstillinger som berører flere departementer (miljø, næringsvirksomhet, IT, etc.) Det vil også føre til at Staminsterens kontor som samordningsorgan vil få mindre betydning på bekostning av samordningen mellom departementene, noe jeg vet politikere (av alle partier) og departementene selv ønsker .
  • Dernest må det lages en felles portal ut mot publikum. Målet må være å skape en "one-stop"-portal for alle mulige slags tjenester uavhengig av den statlige og kommunale strukturen. Sosiale tjenester og skatt/avgift egner seg utmerket til dette, fordi de ofte krever et samspill mellom statlige og kommunale etater.
  • Så må det lages en felles offentlig markedsplass hvor departementer og etater kan legge ut sine forespørsler om kjøp av tjenester og produkter, og hvor pre-kvalifiserte leverandører kan legge inn sine tilbud for vurdering. Eventuelt kunne en innføre auksjonsprinsippet, eller "børsing" for å få redusert prisene på innkjøpte varer/tjenester.
  • Til sist må det digitale demokrati utvikles, en web-side hvor befolkningen kan delta i kommune- og stortingsvalg (men ikke til valg av fylkeskommuner for den nedlegger vi), samt engasjeres i store og små kommunale rikspolitiske saker, og hvor staten som sådan blir mer synlig mht. til hva de vil og gjør. Til og med Samråds-møtene som Torbjørn innførte og Jens nå fører videre, kan legges ut på en slik web-side.

Vi forstår alle at statens oppgaver innen e-handel først og fremst tar sikte på å endre rammebetingelsene for e-handelen i form av avgiftsregler, forbrukerlovgivning, personvern-problematikk, digitale signaturer etc. Dette vil hjelpe oss alle enten vi er B2C eller B2B. Men E2G, det kan være et utmerket ledd i det moderniseringsprogrammet av offentlig forvaltning som Jens innledet sin regjeringstid med!

P.S.

Beklager at jeg valgte denne åpne-brev-formen. Jeg forsøkte å få fatt i deg over e-post. Helt til jeg oppdaget du ikke hadde e-post adresse (!!!).

D.S.
Til toppen