Verden kan bli 3000 milliarder dollar rikere, tilsvarende nesten fire norske oljefond, gjennom åpne data. (Bilde: McKinsey Global Institute)

Åpne data har utrolig verdi

McKinsey-rapport anslår potensialet til 3000 milliarder dollar.

McKinsey Global Institute har nylig publisert en rapport om «åpne data» og verdiskapning: Open data: Unlocking innovation and performance with liquid information.

Rapporten er på 116 sider. Den ser på åpne datas verdiskapende potensial i sju sektorer – utdanning, transport, forbrukerprodukter, elektrisitet, olje og gass, helse og omsorg, og personlig økonomi.

Konklusjonen er at i disse sektorene bør åpne data kunne legges til grunn for en global verdiskapning på 3000 milliarder dollar.

Det er nesten fire ganger det norske oljefondet (4600 milliarder kroner ved utgangen av september i år). Og mens oljefondet skapes av kapitalintensiv industri, er åpne data en ressurs som nærmest framstiller seg selv.

Fire egenskaper kjennetegner åpne data:

  1. De er tilgjengelig for alle
  2. De er i maskinlesbare formater
  3. De er gratis
  4. De kan fritt gjenbrukes og distribueres videre

Maskinlesbarheten er et sentralt kriterium. Åpne data er «likvide», det vil si «flytende»: De kan flyte uanstrengt fra et system til et annet. McKinsey brukere begrepene «likvide data» og «åpne data» om hverandre. På den andre siden er ikke alle data som flyter, åpne: Tilbyr man en API mot betaling, er ikke dataene åpne.

Åpne data knyttes gjerne til offentlig virksomhet: Folketellinger, handelsstatistikk, værdata, geodata og så videre. Men også private kan tilby åpne data. McKinsey-rapporten viser til tilfeller og modeller der bedrifter tjener på å tilby åpne data framfor å ta seg betalt. Det er en analogi mellom denne tenkningen og hensiktsmessig bruk av åpen kildekode: Det kan lønne seg, uavhengig av ideologiske betraktninger.

Rapporten gjennomgår flere måter åpne data kan brukes på til å skape verdier.

I hovedsak dreier det seg om å skape nye produkter, tjenester og markeder, samt å effektivisere prosesser. Åpne data kan kombineres med egne «big data» for å gi forbedringer innen beslutningsprosesser, markedsføring, produksjon og så videre. For forbrukere og medborgere kan åpne data bety bedre individuelle valg, for eksempel ved å gjøre det enklere å sammenlikne produkter og tjenesters egenskaper og pris.

Åpne data kan, ifølge McKinsey, brukes til å bryte ned informasjonssperrer bransjer imellom: Delt innsikt kan legge et grunnlag for fornyelse og økt produktivitet. Tradisjonelle og intuitive tilnærminger kan i større grad erstattes med faktabasert analyse. Det blir enklere å finne ut av hva markedet og forbrukerne egentlig ønsker seg, samt avdekke faktorer som fører til unødvendig høye kostnader og uønskede variasjoner i kvalitet og logistikk. Det fordrer, selvsagt, at det investeres i analytisk IT.

Samtidig medfører åpne data visse omkostninger: Private og konfidensielle opplysninger må vernes bedre, det må investeres i hensiktsmessig teknologi, og det fordres endringer innen tankegang og arbeidsprosesser. I forhold til den potensielle gevinsten burde dette være overkommelig.

Norge og åpne data
Norge nevnes ikke i rapporten. Et grunnlag for å sammenlikne hvordan Norge ligger an i forhold til andre land, er Open Data Index fra World Wide Web Foundation, som rapporten viser til.

Open Data Index er en delmengde av den samme stiftelsens Web Index.

Her er poenget følgende: Web Index kaster glans over Norge. Open Data Index gjør det ikke.

Underlagsmateriale fra Open Data Index er tilgjengelig fra denne siden hos Webindex.org. Her kan man se hvordan hvert av de 61 landene i indeksen stiller seg: Det er 14 spørsmål, som besvares med tallkarakter i skalaen 1 til 10.

I den samlede rangeringen er de fem beste (i rekkefølge) USA, Mexico, Singapore, Storbritannia og New Zealand.

Norge og Norden, med unntak av Finland, gjør det forbløffende dårlig.

Finland er på 9. plass, Norge på 21. (bak blant annet Kasakhstan og Kina), Sverige og Island er på henholdsvis 30. og 31. plass (bak Kenya og Thailand, og så vidt foran India og Polen). Danmark er ikke med.

En vesentlig årsak til at Norge kommer dårlig ut, er dette spørsmålet: Hvor enkelt er det å få tilgang til offentlige data på web i åpne, maskinlesbare formater? Der skårer Norge 4, i likhet med Pakistan og Namibia. Det er godt under gjennomsnittet på 6,07.

Fem land skårer 10 på dette spørsmålet: Tyskland, Israel, Mexico, Portugal og Sør Afrika. Åtte land skårer 9: Kina, Egypt, Finland, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA.

Det er en svakhet ved indeksen at den stammer fra i fjor høst. På den andre siden: Har det skjedd særlig med åpne data i Norge det siste året?

Det synes uansett klart at McKinsey-rapporten bør leses av beslutningstakere innen norsk IT, i både privat og offentlig sektor.

Til toppen