Åpner norsk domene-registrering i februar

Etter ett års forsinkelse vil Samferdselsdepartementet, åpne for nesten fri registrering av norske Internett-adresser. Denne gangen blir det ikke noe kappløp.

Etter ett år med forsinkelser og stadige nye runder, kom endelig beskjeden fra samferdselsminister Terje Moe Gustavsen som IT-bransjen har lengtet etter på fredag. Nå skal det endelig bli mulig å registrere noe mer enn sitt eget firmanavn som Internett-adresse med .no til slutt. Som ventet blir det opp til 15 adresser per bedrift, noe som åpner for både registrering av merkevarer og andre adresser.


Men det blir en stor forskjell fra kappløpet og all striden som oppstod da Norid åpnet for registering av generelle ord.

Når de nye reglene trer i kraft i løpet av februar, blir det ikke noe første mann til mølla-prinsipp, men loddtrekning.

Dette skriver Samferdselsdepartementet i sitt brev til Stortinget:

"Samferdselsministeren setter tidspunktet for innføringen av den nye navnepolitikken til februar 2001. Detaljert informasjon om selve politikken og overgangsprosedyrene vil bli kunngjort minimum tre uker før selve innføringen.

Den endelige ordlyden i politikken samt detaljene rundt overgangen vil bli fastsatt av Samferdselsdepartementet i samarbeid med Post- og teletilsynet (PT) og NORID (NOrsk Registreringstjeneste for Internett Domenenavn).

Innføringen av ny navnepolitikk vil bli gjennomført i februar 2001. I skiftet mellom dagens politikk og den nye politikken vil det inngå en overgangsperiode der rekkefølgen på søknader om samme navn bestemmes ved loddtrekning.

Overgangsperioden starter med at mottaket av søknader under dagens navnepolitikk stenges og disse søknadene ferdigbehandles. Det åpnes så for mottak av søknader under ny navnepolitikk i en periode. Disse lagres uten at det foretas noen registrering. Ved enden av denne perioden stenges mottaket av søknader og duplikater der samme organisasjon søker flere ganger om samme navn fjernes, slik at bare ett eksemplar gjenstår. Søkere vil altså ikke ha anledning til å bedre sine sjanser ved å levere flere søknader på ett og samme navn.

Etter duplikatslettingen foretar PT en trekning som avgjør i hvilken rekkefølge NORID skal behandle søknader om samme navn. Det vil fremdeles være slik at søknader som ikke er korrekte i henhold til kravene i den nye navnepolitikken vil bli avslått. Dersom den først trukne søknaden om et gitt navn blir avslått, vil NORID behandle den neste søknaden i listen. Etter at trekningen er gjennomført og alle søknadene er behandlet, åpnes systemet for mottak av søknader på normalt vis etter den nye navnepolitikken.

Hvorfor loddtrekning?
Loddtrekning er en mekanisme som PT har positiv erfaring med fra andre tildelingssituasjoner. Det er en rettferdig mekanisme der sjansen til å vinne frem vil være lik for alle. Mekanismen gir også en rekke tekniske og praktiske fordeler:

Overgangsperioden gir NORID tid til å sjekke søknadene for formelle feil og gi tilbakemelding til registraren om at søknaden er forkastet. Dermed kan registraren sende inn korrigert søknad før selve trekningen starter.

Eliminasjonen av duplikatsøknader betyr at søkerne ikke vil ha anledning til å bedre sine sjanser ved å levere flere søknader på ett og samme navn. Det vil derfor ikke være noen hensikt for søkere å gå til mange registrarer samtidig, og dermed fylle opp registrarenes kapasitet med duplikater.
Tidspunktet søknaden kommer inn har ikke noen betydning så lenge det er innenfor overgangsperioden. Det vil altså ikke være kritisk for søkeren dersom det skulle oppstå mindre tekniske problemer hos registraren eller hos NORID på et gitt tidspunkt. Det vil heller ikke være noe skille mellom de registrarer som selv kontrollerer sin eposttjeneste og de som har valgt å leie denne hos en annen internettleverandør.

Ulempen med trekningsmekanismen er at gjennomføringen tar noe lengre tid enn hva som ville vært tilfelle for en "først til mølla"-overgang. Dette er først og fremst et problem for søkere som normalt ikke ville vært berørt av endringen og som likevel må vente på grunn av overgangsperioden. NORID har derfor tidligere valgt å gjennomføre mindre endringer uten å bruke en loddtrekningsmekanisme. Den nye navnepolitikken vil ha vidtrekkende konsekvenser og det vil dermed kun være et mindretall av søkerne som må vente på en endring som ikke berører dem. NORID har derfor konkludert med at fordelene ved en slik mekanisme klart oppveier ulempen ved en lengre overgangsperiode i dette tilfellet."

Til toppen