KAOS i Londons gater da drosjenæringen i sommer protesterte mot mobilappen Uber. (Bilde: Rex/London News Pictures/All Over Press)

Appene spiser verden til frokost

Hele bransjer trues. Får vi et moderne opprør i Norge også?, spør Thomas Brændengen i Inmeta.

INNLEGG: Er det noen som husker Ned Ludd? Dersom det ikke ringer noen bjelle, så husker vi vel alle Charlie Chaplin i filmen Modern Times der han strevde med å holde tritt med de nye maskinene i fabrikken.

Ned Ludd var mannen som angivelig ledet det såkalte luddittopprøret i England i årene 1811-1813. Hans tilhengere, eller luddittene som de senere har blitt kalt, brøt seg inn i fabrikker og gikk fysisk til angrep på vevemaskinene som truet deres livsgrunnlag. Det var en protestaksjon mot moderniteten og teknologisk fremskritt.

Den 12. juni 2014 var innbyggere i London og Paris vitne til en protestaksjon med en del paralleller til luddittopprøret. Denne gangen var det drosjesjåfører som protesterte mot skyssdelingsappen Uber, som oppleves som en trussel mot deres eksistens.

Trusselen er definitivt reell, gitt at Uber er et av tidenes raskest voksende selskap. Appen er foreløpig lansert i over 150 byer verden over.

Thomas Brændengen er leder for Inmeta Interaktiv
Thomas Brændengen er leder for Inmeta Interaktiv

Til alle tider har man sett teknologiske paradigmeskift der ny teknologi utfordrer det eksisterende og i mange tilfeller fjerner jobber. Samtidig skapes det både nye jobber og muligheter i positiv forstand. Stopper vi opp litt og ser rundt oss, så ser man det ganske tydelig. Ta for eksempel AirBnb som potensielt vil utfordre hotellnæringen. Strømmetjenester har endret plateindustrien dramatisk. Web fører til nedgang i papiravisenes opplagstall. Netflix utfordrer etablerte satellitt-, kabel- og mediebastioner. Internett og helseapper truer, eller vil utfordre, fastlegen. Roboter erstatter aksjemeglere. 3D-skrivere vil erstatte – ja gud vet hva. Listen er lang. Kjennetegnet, rent historisk, har vært skifter som skjer forholdsvis langsomt. Eksempelet Den industrielle revolusjon (ref. luddittene) var en forholdsvis langsom prosess sammenliknet med dagens oppblomstring av digitale, internettbaserte oppstartsbedrifter. Dagens raske skifter gjør situasjonen uoversiktlig, med henvisning til blant annet papiravisen som strever etter nye måter å tjene penger på.

“Digital startups are bubbling up in an astonishing variety of services and products, penetrating every nook and cranny of the economy. They are reshaping entire industries and even changing the very notion of the firm. “Software is eating the world,” says Marc Andreessen, a Silicon Valley venture capitalist.” - «A Cambrian moment», The Economist 18. januar 2014

Det er snakk om tidsåndens entreprenører. De mest vellykkede har forstått kraften i deling, og nesten alle suksessene dreier seg om nettverksbaserte løsninger. Modellen er ikke hierarkisk og toppstyrt, men nettverksorientert og selvgående nedenfra. Med massene på kroken er veien vidåpen for kommersiell utnyttelse.

Nettopp i en slik sammenheng har delingsappen Uber oppstått. Til orientering, nå vil også Uber etablere seg i Norge og søkte nylig gjennom jobbnettverket Linkedin etter «City General Manager» som skal lede virksomheten i Norge. Da får vi kanskje et moderne ludittopprør i Oslo også, slik London og Paris opplevde i juni i år.

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Til toppen