Det 20 år gamle konseptet for Tap-in bygget på mange av de samme prinsippene som den kommende Apple Watch. (Foto: Geir Jensen)

SMARTKLOKKE

Apple-klokka ble egentlig designet i Norge for 20 år siden

Da ble ideen avvist.

I 1995 skisserte oppfinneren Geir Jensen en brikke til å montere på klokkeremmen som skulle kunne varsle deg om hvem som ringer ved hjelp av prikking på huden.

For eksempel raske berøringer for en kollega, langsomme prikkinger for kjæresten.

Lyder det kjent?

Dette er i prinsippet den samme berøringsteknologien, såkalt haptisk teknologi, som Apple lanserer med sin nye smartklokke i april.

Beskrivelsen av Apples nyvinning inneholder mye av det samme som Jensens "Tap-in" fra '95:

Tap-in:

Basert på taktil, frekvensstyrt aktuator for berøring av huden. Anrop fra ulike kontakter differensiert med programmerbar ulik tappe-/prikke-frekvens.

Apple:

Klokken har en lineær aktuator, som skaper en lineær bevegelse. Denne kalles Taptic Engine, og brukes til å skape følelsen av å bli prikket på armen når du får varsler

Avvist

Det ble med ideen. Da Jensen serverte sin "Tap-in" som et bidrag til en teknologikonkurranse for 20 år siden, ble den avvist av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) - i dag en del av Innovasjon Norge.

– Jeg fikk bare et høflig brev med takk for deltakelsen, sier ingeniøren og oppfinneren. I dag er han tilbøyelig til å le av det hele, men legger ikke skjul på sterk og langvarig frustrasjon den gangen.

Ideen dukket opp året etter at Ericsson var klar med blåtann-teknologien. Her så han en mulighet for radiokommunikasjon mellom mobilen og Tap-in, kombinert med berøringsteknologi.

– Jeg regnet med at det ville gå maks fem år før andre kom med løsningen for dette. Nå er det pussig å se at det gikk 20 år, sier Jensen.

Tunge telefoner

Tidsmessig mener han at konseptet egentlig passet bedre da enn nå.

– Telefonene var større og tyngre enn nå og ikke så diskrete når de ringte eller vibrerte på møtebordet. Både her og i bilen var det behov for en sak som en smartklokke til å kvittere for anrop, sier Geir. Tap-in var designet med to tekstvinduer for å sende programmerte tekst-/talemeldinger, tilpasset alle mobilfabrikater.

Securo, Geir Jensen vant Midt-Norge Take Off, Venture Cup Trøndelag og ett av to Startstøtte-stipender.
Ingeniør Geir Jensen har prestert en rekke vellykkede oppfinnelser etter at han strandet med sin versjon av smartklokken. Bilde: Thor Nielsen
Traust

– Hva tror du er årsaken til at ideen ikke ble tatt videre av SND?

– Vi var vel generelt litt traustere enn i dag, og ikke så spenstige i forhold til å kunne se rekkevidden av konsepter som kunne bli noe stort, svarer Jensen.

– Men hvor moden var de teknologiske løsningene for å kunne realisere en smart-dings på håndleddet?

– Dette var fullt gjennomførbart i 1995. Trådløs overføring med bluetooth kom i 1994. Prikkingen er elektromagnetisk og brukt til ulike signal i alarmsummere - prinsipielt det samme som alarmklokker med hammer som slår. Og sms var i bruk, så vi snakker ikke om noen tekniske hindringer, sier oppfinneren.

Det som manglet var å få "solgt" konseptet. Det vil si å få nøkkelpersoner til å se visjonen og det kommersielle potensialet - og deretter få til finansiering og drift eller avtale med et foretak.

– Gjennomføringsevnen manglet. Det er dette Apple vinner på og fortjener skryt for.

Så du denne? Apple kjøper lynrask database

Tap-in, skisse smartklokke i 1995, Geir Jensens bidrag til Reodorprisen i 1995.
Her er den fullstendige visuelle fremstillingen fra oppfinneren som Geir Jensen leverte til Reodor-konkurransen i 1995. Alle teknologiene som måtte til for at dette skulle fungere, var utviklet og etablert. Bilde: Privat
Nye oppfinnelser

Men oppfinneren prøvde seg ikke hos verken Ericsson, Nokia eller andre store produenter på den tiden.

– Årsaken er at jeg var sjenert. Idékonkurransen hos SND fungerte fordi jeg kunne levere skriftlig materiale. Først mange år senere fikk jeg selvtillit nok til å kunne presentere og jobbe med ideene mine med andre mennesker, forklarer Jensen.

Og den endringen har gitt seg utslag i oppfinnelser som er kommet på markedet, med god hjelp av nettopp Innovasjon Norge. Ingeniøren står bak blant annet en løsning for brannmotstand i brannskiller - som ligger til grunn for slike teknologier i både Europa og USA. Til daglig er han ekspert på brannsikkerhet hos Cowi.

Les også denne: Høy lyd tar knekken på harddisken

Inntekter

Apples varianter av smartklokke får en prislapp på opp til 10.000 US dollar. Merkevaren står sterkt, og ifølge medieomtaler skal millioner av forbrukere vente utålmodig på lanseringen.

Oppfinneren i Trondheim tror derimot ikke at han har gått glipp av de ekstreme inntektene.

– Jeg kunne i beste fall fått førstepremie i konkurransen i femognitti. Hvis jeg fikk patentert og fant et foretak som tok det videre, ville jeg på den tiden blitt lykkelig av 10.000 kroner og tiltrengt selvtillit for salg av rettighet til foretaket, sier Jensen.

Les også: Idex får nye 300 millioner

Kunne bommet på Google

I dag er SND blitt en del av Innovasjon Norge.

Her er gründerdirektør Bård Stranheim ydmyk, men ikke skamfull over det som skjedde for 20 år siden.

– Slike eksempler finnes det mange av, dessverre. Samtidig må det være sånn. Det er ikke gitt at mennesker i vår posisjon i hvert eneste tilfelle skjønner hva som er en god kommersiell idé eller ikke, sier Stranheim til digi.no og illustrerer med et tenkt eksempel:

– Hvis noen kom til oss med Google og ba om støtte da konseptet var ferskt, ville det på den tiden vært søkemotor-idé nummer 21 i rekken. Hvorfor skulle vi satset på akkurat den? Det er ikke sikkert vi hadde forstått hva den gjengen hadde planer om å gjøre annerledes. Det er like sannsynlig at vi hadde ristet på hodet og tenkt "Enda en...!"

Egen erfaring

Han har selv fartstid som teknologipionér og erfaring med å møte veggen.

– I 1985 var jeg med på å utvikle en database for kjøp og salg, i prinsippet som finn.no fungerer i dag. Men den gangen hadde vi ikke en distribusjonskanal som internett, og bedriften fikk et kort liv, medgir Stranheim.

Suksessen var langt større med bemanningsplanlegging og personalstyring i Gatsoft. Her kom gründeren på banen samtidig med omlegging av sykehusene til helseforetak, og i dag har løsningen 80 prosent markedsandel i helsesektoren.

– Mitt poeng er at det handler om like mye av både rett timing, litt teft og ren flaks, mener gründerdirektøren.

Litt snacks i påskeuken: – Snart får Apple TV en skikkelig oppdatering 

Til toppen