Apropos krakk: En god ting kan ikke vare evig...

En persons selvbilde synes å være positivt påvirket av stigninger i aksjeverdi. Kanskje jeg tar feil, men jeg tror i alle fall at det kan være en sammenheng mellom økning i aksjeverdi og følelse av egenverd...

I det siste har jeg hatt anledning til å snakke med mange som eier enten aksjer eller opsjoner i selskapet de er ansatt i.

I forhold til verdistigningen på IT-aksjer det siste året har de fleste vært enige om at 'en god ting kan ikke vare evig'. Kanskje fordi jeg er psykolog er det naturlig for meg å se litt nærmere på hvordan man bruker kroppsspråket når man snakker om ting er en opptatt av. I denne forbindelse har jeg ofte tenkt at en persons selvbilde synes å være positivt påvirket av stigninger i aksjeverdi. Kanskje jeg tar feil, men jeg tror i alle fall at det kan være en sammenheng mellom økning i aksjeverdi og følelse av egenverd.

I den siste perioden med kraftig fall i IT-aksjene på børsen har jeg merket en motsatt tendens.

Jeg legger merke til at personene, som egentlig visste at 'en god ting ikke kunne vare evig', begynner å snakke litt annerledes. Samtalene er litt mer preget av usikkerhet, og jeg lurer på om en motsatt effekt virker inn; en negativ utvikling i markedet påvirker personens selvbilde på en negativ måte.

I slike situasjoner har jeg hatt lyst til å oppmuntre de som blir berørt av den negative perioden. For å lykkes med dette er det viktig å sette ting i et litt annet perspektiv. En teknikk man da ofte bruker er å benytte metaforer, for å få et litt annet bilde av situasjonen man synes er vanskelig.

La meg tegne et bilde av dagens situasjon;

De som jobber innenfor IKT-bransjen kan sammenliknes med pionèrene som bestemte seg for å 'go west' i nybyggerperioden i amerikansk historie. Det er mange fellestrekk mellom de to gruppene. Et av fellestrekkene mellom de som 'went west' og de som i dag skaper eller befinner seg i 'the information highway', er at begge gruppene er med på å skape personlige forandringer som samtidig påvirker fremtiden for alle andre. Dette er en enormt spennende tid å leve i. Men det som er spennende kan også være skremmende.

Det skremmende for de som jobber i IKT-bransjen (og selvfølgelig investorer på området...) er at den tekniske utviklingen i bransjen går så enormt fort at man ofte ikke vet hva man er på vei til. Kartet over 'the information highway' er ikke ferdig ennå, og tar man feil retning kan man miste veien for godt.

De som har overbevist investorer om at de har kartet, er også de som har opplevd den kraftigste aksjestigningen. I dagens situasjon begynner investorene å lure på om kartet stemmer.

Det virker til og med som om Bill Gates 'has lost his way'. Hvis man innser at man lager kartet mens man går i terrenget, vil man også innse at man ikke har kontroll over alt som foregår.

Dette er på mange måter dagens situasjon.

For den enkelte ansatte som sitter midt i alt dette, selv om du har aksjer, opsjoner eller ikke, vil jeg anbefale følgende; Prøv og glem alt som foregår i forbindelse med svingninger i aksjekursene. Fokuser derimot på oppgavene på arbeidsplassen.

Det absolutt verste som kan skje er at den eksterne situasjonen påvirker bedriftens interne moral eller innsats!

Hvis dette skjer vil man garantert skape en enda verre negativ spiral. Den enkelte ansatte må stille seg selv følgende spørsmål; 'tror jeg på det min organisasjon/bedrift jobber med?'. Hvis svaret er ja vil jeg si at alt annet er mer eller mindre irrelevant

En liten oppmuntring til slutt; I pionèrtiden var det et ordtak som lød; 'Go west, young man' (unnskyld til alle kvinner som leser dette, jeg bare siterer). Rådet fra denne organisasjonspsykologen er 'Go rest, young man', slapp litt av og nyt livet som best du kan mens du cruiser på 'the information highway'.

Les også Leo Reiffs tidligere innspill:


Slik løser du konflikter på jobben
Slik takler du kritikk fra kolleger
Ingen har skyld, alle har ansvar
Leo svarer: - Utbrenthet gjelder alle

Til toppen