År 2000 skremmer ikke aksjonærene

Aksjonærer i norske børsnoterte selskaper er tilnærmet uinteressert i hvordan selskapene håndterer mulige år 2000-problemer.

Det viser seg at selskaper notert ved Oslo Børs gir sparsomt med informasjon om konsekvensene av overgangen til et nytt årtusen. De undersøkelsene digi.no har gjennomført viser at selskapenes rapporter til markedet sjelden gir informasjon om hvilke kostnader tusenårsskiftet gir selskapene, hvor stor kontroll selskapene har med problemet, når arbeidet med problemet ventes avsluttet og hvilken risiko selskapene løper.

Samtidig viser det seg at aksjonærer og analytikere er tilnærmet uinteressert i problemstillingen.

Unntaket er banker og forsikringsselskaper. Her er arbeidet så omfattende og igangsatt så tidlig at det er gitt tildels omfattende informasjon om de fleste sider ved problemstillingen. Samtidig krever byråene som gir "rating" av bankenes obligasjonslån såpass detaljert informasjon at selskapene er tvunget til å finne formuleringer som er juridisk holdbare.

De største meglerhusene vil i liten grad uttale seg offisielt om hvor viktig dette spørsmålet er for vurderingen av selskapene. Et hederlig unntak finner vi hos DnB Markets.

- Det har vært veldig lite fokus på dette i Norge, forteller analysesjef Viktor Jakobsen hos DnB Markets.

Jakobsen forventer økende oppmerksomhet om problemstillingen i løpet av det nærmeste året, og forteller at meglerhusets analytikere i stadig større grad vil ta opp problemstillingen med selskapene som analyseres.

Flere analytikere gir uttrykk for at man vet lite om hvilke problemer overgangen til år 2000 kan gi for de ulike selskapene. De fleste har merket seg at enkelte konsulentselskaper mener at vi vil se betydelige globale konsekvenser av problemet.

- Det er vanskelig å forholde seg til denne typen analyser. I verste fall vil vi se en global nedgangsperiode som følge av disse dataproblemene. På den annen side er det mulig vi merker lite eller ingenting til problemet, sier en analytiker.

- Jeg tror dette (overgangen mellom 1999 og 2000, red.anm.) kan gi virkelig store problemer - men jeg skjønner ikke selv omfanget av problemet, sier en annen analytiker. Han peker på at det etter hvert finnes relativt betydelig med litteratur på området, men at det er særdeles krevende å vurdere kvaliteten på påstander selv fra anerkjente kilder.

En ringerunde til de største selskapene ved Oslo Børs viser at det er liten eller ingen interesse for problemstillingen fra aksjonærer og analytikere.

- Jeg kan ikke huske at vi har fått spørsmål om dette i det hele tatt, sier Keith Russel hos Kværner ASA i London. Kværner er blant de selskapene som gir minst informasjon til markedet om år 2000-problemet.

Hos Orkla får digi.no opplyst at år 2000-problemet dukker opp som et spørsmål fra tid til annen, men at interessen er heller liten for hvordan selskapet håndterer problemet i detalj.

Bergesen ASA forteller at det i veldig liten grad er oppmerksomhet om problemstillingen, men at dette trolig skyldes at i den store sammenhengen er det ikke de helt store kostnadene som påløper.

Til toppen