Arbeiderpartiet liker ikke IT

Stoltenberg-regjeringen ble innsatt 17. mars 2000 - en uke etter at Nasdaq nådde sitt toppunkt. Da hjelper det ikke med svada-løfter og styringsønsker.

Valgkamp er tid for luft, store drømmer og svada. Dette er Arbeiderpartiet et stjerneeksempel på, for partiet har alltid hatt en stor tro på mulighetene (særlig sine egne) til å styre samfunnet og utviklingen. I en tidsepoke hvor Norge virkelig er blitt en del av det internasjonale markedet og samfunnet, blir derfor spriket med styringsønsker og faktisk utvikling derfor stadig større.

Ap hadde i utgangspunktet ikke noen IT-politikk. IT og tele var inntil nylig bare en av mange sektorer i næringslivet. Partiet har våknet, men ser på IKT med sosialistiske øyne - IKT gir muligheter for deling av goder (informasjon), det er et verktøy for staten og det kan gi verdiskapning for å bygge landet videre fremover. Dette er grunntonen i Aps IKT-program.

Gjennom nærings- og handelsminister Grete Knudsens e-Norge initiativer har man presentert en serie ønsketenkning-dokumenter med så lite bakkekontakt at de nesten er verdiløse. Les: eNorge 3.0: Grete Knudsen går for mobilt Internett.

Det snakkes om "grønn kunnskapsøkonomi" og et informasjonssamfunn for offentlig sektor, bedrifer og innbyggere på hver sin fjordbunn og fjelltopp som er knyttet sammen, 24 timer i døgnet. Målet er at Norge skal bli en ledende IT-nasjon, best på netthandel og et hav av andre luftige ønsker.

Men det er markedet som styrer og som har presset frem de fleste konkrete tiltak som Ap har gjort siden mars 2000. Ap har taklet disse eksternt påførte utfordringene med skiftende hell, men har aldri ligget i forkant. For Ap er og blir partiet for de offentlig ansatte, og Internett betyr omstilling og økt internasjonal påvirkning, noe det offentlige i utgangspunktet ikke liker.

Hva har Ap gjort og ikke gjort i løpet av sin regjeringsperiode?

- Ap har i liten grad bidratt til verdiskapningen og den økte aktiviteten i IKT-bransjen. Mykere opsjonsordninger var partiet i mot, og momsreformen har skapt mye rot i bransjen.

- Ap har gjort Telenor om til et børsnotert selskap og sluppet det løs. Dette har gitt vår største IKT bedrift nye muligheter og økt innsyn i organisasjonen. Ap har ikke stimulert til økt konkurranse her i Norge, økt press på Telenor med fjerning av monopol er det EØS/EU-regler som har styrt.

- Ap har snakket mye om effektivisering av offentlig sektor, større åpenhet og Internett-baserte tjenester som skal være åpne døgnet rundt. Nylig ble det kjent at Jørgen Kosmo hadde gitt alle offentlige instanser vetorett mot endringer og dermed i praksis lagt arbeidet i en skuff.

- 1. desember skal tredje generasjons mobilnettverk åpne her i Norge. Men det var Stortinget, ikke regjeringen, som kan ta æren for at man ikke gjennomførte en auksjon som ville satt teleselskapene i bunnløs gjeld. For i resten av Europa fylte teleauksjonene statskassene, noe som vil gjøre bruken av 3G svært dyrt i fremtiden.

- Ap har til en viss grad tilpasset regelverket for Internett og digitale muligheter. Man har også lansert enkelte interessante initiativ for offentlige innkjøp over Internett, Internett-basert læring og oppslagsverk.

- Ap har også økt antallet IT-studenter, og akkurat nå synes antallet å være tilpasset utviklingen. Men denne balansen skyldes ikke Aps dyktige analyse, men lave vilje til satsing.

Nettopp det siste synes å være Aps eneste styrke på IKT. Deres manglende evne til å satse på næringslivet har enkelte ganger bremset et galopperende marked, men Ap blir aldri noen forkjemper for IKT. Partiet representerer offentlig sektor, ikke næringslivet. Internasjonale og USA-dominerte bransjer representerer problemer og må styres, det er grunnholdningen.

Til toppen