(Bilde: Kolonihaven.no)

ARM og Intel hamrer løs på hverandre

Begge vil inn på motstanderens enemerker.

Både Intel og ARM har denne uken kommet med nedsettende kommentarer om hverandres nye satsinger. Det er liten tvil om at konkurransen nå hardner til og at selskapene føler behov for å markere sine revir.

Intel er det dominerende selskapet innen prosessorer til pc-er og servere, et område hvor ARM foreløpig er så godt som framværende. ARM står bak nesten alt som er av systembrikker til smartmobiler og nettbrett, mens Intels satsing så langt har gitt få resultater, angivelig fordi selskapet valgte Nokia som partner.

Men denne stillingen vil ikke vare lenge.

ARM har lenge sagt at selskapet vil ha en del av markedet for pc- og serverprosessorer. Samtidig lover Intel at det vil komme mobiltelefoner i 2012 som er utstyrt med selskapets kommende og ekstra energieffektive prosessorer. Allerede i år skal det komme over 35 ulike nettbrett basert på Intel-brikker.

Intel har lovet at selskapets Atom-brikker vil ta i bruk nye prosessteknologier med et høyere tempo enn det Moores lov tilsier.

Dagens generasjon med Atom-brikker er basert på 45 nanometers prosessteknologi. Neste års generasjon vil baseres på en nodestørrelse på 32 nanometer. I 2013 skal «Silvermount»-generasjonen av Atom ta i bruk 22 nanometers prosessteknologi, mens «Airmont»-generasjonen av Atom, som kan ventes i 2014, vil ha en nodestørrelse på 14 nanometer.

I forbindelse med et investormøte som Intel arrangerte tidligere denne uken, sa selskapet programvaresjef, Renée James, at selv om Windows 8 blir tilgjengelig i utgaver for både x86- og ARM-arkitekturene, så er det bare x86-utgavene som vil kunne kjøre eksisterende programvare.

Hun nevner forøvrig at Windows 8 kan kjøres i både Windows 8-modus og Windows 7-modus, hvorav bare x86-utgavene vil støtte den sistnevnte.. Dette dreier seg trolig om en utvidelse av dagens kompatibilitetsmoduser, som skal sikre at eldre programvare fungerer i operativsystemet, til tross for at det gjøres endringer i programmeringsgrensesnittene.

– Vår konkurrenter vil ikke kjøre «legacy»-applikasjoner. Ikke nå. Ikke senere, sa James, ifølge The Register.

– Du kan kjøre den samme applikasjonen på ulike versjoner av vår arkitektur – fra Atom, til Xeon, til Core – noe som ikke er tilfellet for våre konkurrenter i ARM-økosystemet. Intel er forent, mens ARM er balkanisert. Windows 8 for x86 vil kjøre eksisterende programvare, Windows 8 for x86 vil kjøre SoC (System-on-Chip). I den ARM-baserte verdenen er ikke ting så enkelt. Det vil være fire Windows 8 SoC-utgaver for ARM. Hver av dem er beregnet for ett spesifikt ARM-miljø, og de vil kjøre nye applikasjoner eller nettskybaserte applikasjoner, hevder James.

Selv om selskapet ARM står bak ARM-arkitekturen, produserer det ikke prosessorer selv. I stedet lisensieres større eller mindre deler av selskapets teknologi til partnere som ofte gjør egne tilpasninger.

Nå har James allerede blitt irettesatt av Microsoft for disse uttalelsene, som nok ikke stemmer helt med virkeligheten.

– Intels uttalelser [...] om Microsofts planer for den nesten versjonen av Windows var unøyaktige og villedende, opplyser Microsoft i en melding til The Register.

– Fra de første demonstrasjonene av Windows on SoC, har vi vært krystallklare om våre mål og har lagt vekt på at vi er stadiet for teknologidemonstrasjon. Derfor har vi ikke flere detaljer eller informasjon på dette tidspunkt, heter det i uttalelsen.

Microsoft sier dermed ikke hva det er ved James' uttalelser som ikke stemmer overens med virkeligheten, bare at ting ikke vil være helt som hun påstår.

Men James var ikke den eneste i Intel som fyrte løs på ARM. Også Intel-toppsjef Paul Otellini kom med noen spark. Men han fokuserte på servermarkedet.

– Det kommer ikke til å fungere, sa Otellini. Han mener at forventningene innen servermarkedet er ganske betydelige, og nevner 64-bit, feilkorrigering og omfattende parallellitet som områder hvor han mener ARM står svakt.

– Alt dette må bygges omkring en ny arkitektur, og det har historisk vist seg å være vanskelig.

Ifølge The Register mener Otillini at ARM nå argumenterer på mye av den samme måten som det Intel selv gjorde for flere tiår siden da selskapet, men sin CISC-baserte (Complex Instruction Set Computer) arkitektur utfordret den RISC-baserte (Reduced Instruction Set Computing) arkitekturen som den gang dominerte i servere. ARM-arkitekturen er RISC-basert.

Når alt kommer til alt, er det «legacy» – altså eksisterende programvare – som er hovedargumentet til Intel mot bruken av ARM-baserte prosessorer i både servere og pc-er. Programvare som i dag kjøres på x86-prosessorer, må i utgangspunktet kompileres på nytt for å kunne kjøres på ARM-basert prosessorer. Det er ikke helt utenkelig at Microsoft vil tilby en løsning som tilsvarer Rosetta-teknologien som Apple tilbyr for at PowerPC-basert programvare skal kunne kjøres på Intel-baserte utgaver av Mac og Mac OS X.

Når det gjelder Linux, som nok også er at aktuelt alternativ for mange ARM-baserte servere, så har disse fellesskapene aldri vært redde for å tilby programvare til flere ulike prosessorarkitekturer. For eksempel har det allerede blitt laget en uoffisiell versjon av Ubuntu som kan kjøres på ARM, i tillegg til PowerPC, Itanium og PlayStation 3 (Cell Broadband Engine).

ARMs største fortrinn er energieffektiviteten, noe som er svært aktuelt i batteridrevne enheter som mobiler, men også i serverrom hvor kostnadene ved kjøling er et økende problem.

ARM slår tilbake

Intel kunngjorde nylig at selskapet skal tilby prosessorer basert det nye tri-gate-transistorer, som ved hjelp av en høyreist port skal åpne for både raskere og mer energieffektive prosessorer.

ARM mener at Intels kunngjøring var et fantastisk markedsføringskupp, men at det ikke vil ha noen større betydning.

– Intels kunngjøring av 3D-strukturer ved 20 nanometer var en interessant kunngjøring, men fra vårt ståsted var det ikke noe særlig mer enn akkurat det, sa ARM-sjef Warren East under Reuters Technology Summit denne uken, ifølge Reuters.

– Andre produsenter vil ta i bruk 3D-teknologi, men sannsynligvis ikke før de er absolutt nødt, fordi det innebærer økt komplesitet.

– Det som betyr noe, dersom jeg skal lage en virkelig brikke, er hva slags ytelse jeg kan få ved hvilket effektforbruk, sa East, og la til at 3D-teknologi ikke nødvendigvis er svaret.

    Les også:

Til toppen