HPs nye toppsjef, Meg Whitman, har helt andre lønnsbetingelser enn sin forgjenger. (Bilde: REUTERS/Mario Anzuoni)

Årslønn: 1 dollar

HPs nye toppsjef har helt andre betingelser enn forgjengeren.

Lønnsbetingelsene til Hewlett-Packards nye toppsjef, Meg Whitman, ble offentlig kjent torsdag, etter at det kriserammede IT-selskapet leverte inn en oversikt over lederlønnsavtalene til amerikanske myndigheter.

Whitman tok over sjefsjobben i HP forrige uke, etter at styret i selskapet kastet ut Leo Apotheker etter bare 11 måneder.

Der fremkommer det at Whitman vil ha en grunnlønn på 1 dollar i året, mens hun får en bonus som maksimalt kan utbetale 2,4 millioner dollar, dersom selskapet når sine mål. I tillegg til dette har hun fått opsjoner på 1,9 millioner HP aksjer som kan brukes over de neste åtte årene. Men opsjonene kan ikke innløses før børskursen er 120 prosent eller mer over dagens børskurs.

Det er med andre ord ingen lukrativ avtale for Whitman. Lukrativ var imidlertid avtalen Leo Apotheker kunne signere på når han fikk sparken etter 11 måneder. Han får nemlig 7,2 millioner dollar, 42 millioner norske kroner, i sluttvederlag samt aksjer med en verdi på 3,56 millioner dollar. Disse kan riktignok ikke selges med en gang.

Men Apotheker får også med seg en bonus på 2,4 millioner dollar for sine resultater de 11 månedene han har ledet selskapet. For selskapets aksjonærer må dette være en bitter pille. Ifølge Wall Street Journal-bloggen Deal Journal har aksjonærenes verdier falt med 38 milliarder dollar, 220 milliarder dollar, siden Apotheker tok over til han gikk av.

Det er tydelig at Whitman har lagt seg på en helt annen lønnspolitikk. Det er nemlig ikke helt uvanlig å ha en svært lav grunnlønn i den amerikanske teknologibransjen. Google-trekløveret Sergey Brin, Eric Schmidt og Larry Page har alle en fastlønn på 1 dollar. Da Apples nåværende styreformann, Steve Jobs, kom tilbake til selskapet han grunnla var også lønnen på magre 1 dollar.

For Whitman er det ikke noen krise. Hun er den rikeste kvinnen i California og brukte for noen år siden over 140 millioner dollar av egne penger for å bli valgt som guvernør i delstaten, noe hun imidlertid ikke lyktes med.

    Les også:

Til toppen