BEDRIFTSTEKNOLOGI

Atle (42) står bak Amazon-skyen

INTERVJUET: Fikk drømmejobben på surfetur i Sør-Afrika.

Atle Jørgensen er del av et lite utviklerteam i Sør-Afrika, som de siste 7 årene har utviklet skytjenester for Amazon.
Atle Jørgensen er del av et lite utviklerteam i Sør-Afrika, som de siste 7 årene har utviklet skytjenester for Amazon. Bilde: Marius Jørgenrud
26. juli 2013 - 11:09

OSLO (digi.no): Tidlig på 1980-tallet var han en av de som fikk sitt første møte med programmering på en Commodore Vic-20.

Det utviklet seg raskt til å bli en livslang hobby. Programmering ble etter hvert også et yrke.

Atle Jørgensen (42) reiste i 2006 til Sør-Afrika for å dyrke en annen hobby, nemlig surfing. Lite visste han hva som ventet bak bølgene.

Nettgiganten Amazon hadde akkurat åpnet kontorer i Cape Town. Ved en ren tilfeldighet oppdaget den norske ingeniøren, den gangen ansatt i seismikkselskapet Schlumberger, at de trengte folk.

– Der satt fem stykker som jobbet med noe helt nytt. Jeg glemmer ikke jobbintervjuet, der jeg skrev kode på tavlen foran dem i to dager i strekk. Svetten rant.

Nordmannen fra Mo i Rana har ikke fortalt historien sin til media før nå. Under et besøk i Oslo gir han digi.no et eksklusivt intervju:

– De siste syv årene har jeg vært med på det som må være et av tidenes største industrieventyr.

Atle fikk altså jobben, og er blant en håndfull ingeniører som skapte Amazon EC2 (Elastic Compute Cloud), webtjenesten som lar kunder leie pc-muskler og virtuelle servere over internett.

Dette ble starten på det som i dag er kjent som Amazon Web Services.

Tilbake i 2006 hadde kollegene nettopp laget en prototyp av tjenesten, som ifølge Jørgensen bare besto av noen stablede bærbare pc-er.

Atle Jørgensen reiste til Jeffreys Bay i Cape Town for å surfe i seks måneder. På slump endte han opp med ny jobb for Amazon. <i>Bilde: Marius Jørgenrud</i>
Atle Jørgensen reiste til Jeffreys Bay i Cape Town for å surfe i seks måneder. På slump endte han opp med ny jobb for Amazon. Bilde: Marius Jørgenrud

Ideen var ikke ny. – Det var basert på noe de kalte «utility computing», et gammelt konsept som egentlig stammer fra mainframe-tidene (stormaskin, red.anm.).

Amazon.com var på dette tidspunktet en ren nettbutikk. Verdens største riktignok, men de hadde ennå ikke begynt med digitalbøker og Kindle.

Det begynte med julen

Salget var i ferd med å gå i taket. Gavehandelen i desember året før bikket alene over 100 millioner bøker, dvd-er, leker og annet som nettvarehuset solgte.

I lengre tid hadde de opplevd problemer med å bygge tilstrekkelig infrastruktur for å ta unna trafikkveksten. Det var da tanken om en skalerbar løsning dukket opp.

– Det var en tungvinn og kostbar prosess å bytte ut eller legge inn ny maskinvare. Amazon er nødt til å skalere for julehandelen. Det skapte en overskuddskapasitet resten av året, som vi skulle leie ut. Raskt innså vi at dette hadde et helt annet potensial.

Nordmannen forteller at maskinparken ble bygget ut i et rasende tempo helt fra starten, og at de stadig vokser raskt, uten at han ønsker å tallfeste det nærmere.

Vi er ikke flere enn 10 stykker som har utviklet kjernen i det som er EC2 – I dag har vi flere hundre tusen servere. 2-3 prosent av internett kjører på oss og våre flere millioner instanser eller virtuelle maskiner, forteller han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

Datasentrene er fordelt over steder på øst-, vest- og nordvestkysten av USA, samt i Dublin, Singapore, Tokyo og Sydney. Flere anlegg skal være på vei ulike steder i verden, antakelig også i Europa, uten at Jørgensen kunne bekrefte det.

– Vi er ikke flere enn 10 stykker som har utviklet kjernen i det som er EC2. I Cape Town i dag er vi rundt 80 personer. Alt i alt med avdelinger i USA teller vi kanskje 250. Det er ingen enorm organisasjon, men det vi driver med har en enorm skala.

Stordrift

– Det er en enorm industriell skala. Datasenteret vårt i den amerikanske delstaten Virginia matcher alene alle utslippene fra hovedveiene inn til Seattle til sammen.

Deres største marked beskriver han som oppstart-bedrifter og de som ikke har så mye midler til innkjøp av egen maskinvare, der leie av kapasitet over internett kan være bedre egnet. Men de begynner etter hvert å spise også en større del av enterprise-markedet. Shell, SAP og flere andre oljeselskaper er noen eksempler.

Cloud begynner å bli et viktig forretningsområde i Amazon, selv om det så langt har vært veldig mye snakk om å vokse, og å sikre at vi beholder markedsandelene våre.

Microsoft kom på banen med sin konkurrerende plattform tre år etter at EC2 var i produksjon. Google er en annen aktuell rival, men de er ifølge Jørgensen mindre på dette området.

Overvåker maskinparken

I det daglige jobber han med såkalt teknisk prosjektledelse og som senioringeniør for Amazon. Stillingen innebærer at han utvikler og produserer kode «absolutt hele tiden», som han sier.

Mest aktuelt nå er utvikling av systemer som overvåker den enorme maskinparken, for å kunne automatisere mest mulig av feilretting.

– Det kan være software som slutter å virke, eller en ødelagt hardddisk. Alt skal skje automatisk med automatisk oppstart. Slike systemer har vi fra før, men det som er fem år gammelt holder ikke lenger. Selv de enkleste systemer blir mye mer komplisert når infrastrukturen blir tidoblet.

Patent-grossist

Det å fange opp uregelmessigheter ved hjelp av maskinlæring og algoritmer står sentralt i dette arbeidet, forteller Jørgensen, som i forbindelse med arbeidet for Amazon har fått innvilget fire patenter, og har søkt om enda 6-7 patenter.

– Vi lager systemer som skal gjenkjenne at en maskin har unormal oppførsel, og finne feil som selv mennesker ikke fanger opp. Som senior er det et uttalt mål i Amazon at man skal søke omtrent et patent i året.

Utviklingen av slike systemer skiller seg en del fra tiden da Jørgensen begynte i Amazon, og de jobbet på et lavere nivå, tenk hypervisor, der du ikke engang har et operativsystem å forholde deg til.

Det meste av den tidlige lavnivåutviklingen ble gjort i C og C++, mens han i dag hovedsaklig jobber med programmeringspråkene Java og Ruby.

JEFF BEZOS grunnla Amazon allerede som 30-åring i 1994. I dag er han god for over 25 milliarder dollar. <i>Bilde: Kevork Djansezian/Getty Images/All Over Press</i>
JEFF BEZOS grunnla Amazon allerede som 30-åring i 1994. I dag er han god for over 25 milliarder dollar. Bilde: Kevork Djansezian/Getty Images/All Over Press

– Bezos er superskarp

Det er mange likheter mellom Amazon-gründer og toppsjef Jeff Bezos, og Apples ikoniske medgründer og leder Steve Jobs, som dessverre døde av kreft i 2011. Likhetene går både på personlighet og hva de skapte.

Begge er amerikanere som grunnla det som skulle bli enorme IT-suksesser i en garasje. Bezos og Jobs har også det til felles at de sto i spissen for distruptiv teknologi, som fullstendig snudde bransjer på hodet.

Atle Jørgensen husker det hittil eneste møtet hans med Bezos godt. Det var i 2008 da teamet i Cape Town hadde skapt Amazon-tjenesten Elastic Block Store (EBS).

Bezos er superskarp. Han kan også være hissig... – Prosjektet var veldig lite. Vi var på en stor konferanse i Seattle og ble presentert for Bezos. Han hadde 15-20.000 ansatte, men visste nok om prosjektet vårt til å stille skikkelig intelligente spørsmål om det vi drev på med. Han imponerte voldsomt.

(Amazon har for øvrig vokst voldsomt og har nå 97.000 ansatte, ifølge oppdatert tall. Det er mer enn en tredobling siden 2010).

Nordmannen beskriver Amazon-gründeren som en veldig intens person. Det verste du kan gjøre er visst å stille i et møte og «fore ham for mye med teskje og anta at han ikke forstår hva du snakker om».

– Man må heller anta helt motsatt. Han er superskarp. Bezos kan også være både hissig og veldig klar i sine uttalelser. Det er trøkk.

«Variabel kodekvalitet»

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg, når du ikke har fri eller surfer med barna i Sør-Afrika?

– Det kommer an på fasen i et prosjekt. Tidlig i utviklings- eller konseptfasen er det mye møter og kaffedrikking. Vi jobber i Scrum-prosess med daglige møter. Senere mot leveringstid er det mye utvikling og koding. Noe som er spesielt for Amazon, som jeg ikke tror mange andre opplever, er at når du leverer et system så eier du det også operasjonelt i hele dets levetid. Å holde løsningene i drift er også noe vi bruker mye energi på.

– Vi utgir også mye kode som kan være av «variabel» kvalitet, så tar vi heller den operasjonelle kostnaden ved å gradvis forbedre den.

Atle tok sitt siv.ing.-studie i datavitenskap ved universitetet i Umeå, Sverige. Der møtte han også sin svenske kone. Sammen har de tre gutter og bor og trives i Kommetjie, Cape Town. En plass Jørgensen beskriver nærmest som et «hippie-surfemiljø». <i>Bilde: Marius Jørgenrud</i>
Atle tok sitt siv.ing.-studie i datavitenskap ved universitetet i Umeå, Sverige. Der møtte han også sin svenske kone. Sammen har de tre gutter og bor og trives i Kommetjie, Cape Town. En plass Jørgensen beskriver nærmest som et «hippie-surfemiljø». Bilde: Marius Jørgenrud

Lov å gjøre feil

Jørgensen forteller om arbeidsmiljøet i Amazon at de dyrker en initiativrik kultur. At du eier løsningene du selv kommer på og utvikler har vi nevnt allerede.

– Det er også viktig å være flink til å prate og selge inn dine egne ideer. Vi har et motto «think on your feet», som går på at avgjørelser skal gå raskt. Det er veldig forskjellig fra Schlumberger (hans forrige arbeidsgiver) som hadde en veldig analytisk prosess med godkjenning i alle ledd før du gjorde den minste ting.

– I Amazon er beslutningsprosessen veldig kort. Vi gjør mange raske avgjørelser, der noen av dem er feil. Vi dyrker en sånn kultur her.

Han er også selv med på å intervjue nye ansatte til stillinger i Cape Town på ukentlig basis. Nåløyet er trangt, for som han sier:

– Hver eneste vi ansetter skal forhøye gjennomsnittet av teamet de blir ansatt i. Vi har også veldig fokus på teorikunnskaper. Vi har sluttet med personlighetstester. Det viktigste når du kommer til oss er teorien du lærte på skolebenken.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.