AutoForm angriper skjemaveldet

AutoForm AS er blant de tre første søkerne til årets Rosing-pris for kreativitet. Produktet AutoForm tar sikte på å erstatte papirskjemaer med interaktive elektroniske skjemaer.

Utfylling av papirskjemaer og inntasting av data derfra krever store samfunnsressurser i alle utviklede land. I Norge har det vært anslått at de offentlige omkostningene med å lese skjemaene beløper seg til et sted mellom fire og ti milliarder kroner i året, med tilsvarende omkostninger på utfyllersiden.

Det potensielle globale markedet for systemer for elektroniske skjemaer anslås i hundreder av milliarder dollar. Mange produkter har vært lansert, men ingen har greid å lage mer enn et lite innhogg i det private skjemaveldet - for ikke å snakke om det offentlige.

Blant de som har stilt problemet, er Bill Gates. I våres slo han i bordet, for å trappe ned Microsofts interne skjemavelde. Han fikk redusert tallet på papirskjemaer fra flere hundre til 90, hvorav 34 er påkrevd av myndighetene. Men disse må stadig fylles ut på papir.

- Utfordringen er den største innen administrativ databehandling, sier styreleder Kåre Fløisand i AutoForm.

- Problemet må løses, fordi skjemaene utgjør en håpløs sløsing med ressurser.

AutoForm preges av noen få grunnleggende ideer. Utfyllerprogrammet - "Filler" - skal være fritt tilgjengelig og gratis for brukeren - og skal kunne brukes til ethvert AutoForm-skjema. Kostnadene skal bæres av de som bruker skjemaet til å samle inn opplysninger. Skjemaene skal ha innebygget logikk, og de skal være interaktive. Dataene skal kunne gå rett inn i en database.

- Å gjøre programvaren fritt tilgjengelig, det vil i praksis si over Internett, gjør at man raskt kommer opp i en utbredelse som svarer til kritisk masse, forklarer Fløisand. - Jeg mener utgiftene ved å ta teknologi i bruk skal bæres av dem som får mest igjen for den, det vil si der programvaren virkelig bidrar til å skape verdi.

Fløisand har brukt sitt eget verktøy til å lage en prototyp på et skjema for selvangivelse, som han bruker som eksempel.

- Når utfylleren er fritt tilgjengelig, er det opptil skattedirektøren å bære utgiftene med å få laget et selvangivelsesskjema, og distribuere det. Skatteyteren får ikke bare en tro kopi av det offentlige papirskjemaet. Det elektroniske skjemaet har i tillegg omfattende aritmetikk og logikk. Det sjekker at alle nødvendige opplysninger er inne, og det foretar alle nødvendige beregninger, fra å legge sammen inntektstall, renter og bankinnskudd, til å beregne selve skatten. Skattedirektøren får ferdige data til sin behandling. Bare det at AutoForm sjekker skjemaet før sending, og gjør utfylleren oppmerksom på at felter er glemt eller utfylt med feil type opplysninger, sparer masse ressurser.

AutoForm inneholder verktøy for å konvertere eksisterende papirskjemaer til elektroniske.

- Mange blanketter foreligger som PostScript-filer, forteller Fløisand. - Jeg kan ta en PostScript-fil og konvertere den til et AutoForm-skjema, automatisk. Deretter er det en forholdsvis smal sak å legge inn logikken og aritmetikken som trengs for å gjøre det elektroniske til noe mer enn en ren gjengivelse av det som er på papiret.

AutoForm har allerede vunnet en viss anerkjennelse, ved at det ble brukt i Elrapp-prosjektet - et samarbeid mellom næringslivet og det offentlige rundt elektroniske skjemaer, finansiert av Norges forskningsråd, NHO, Brønnøysundregistrene og SDS/EDI-Partner AS. Rapporten om Elrapp er utgitt av Statens Datasentral (SDS). Fløisand har også sendt søknad til EUs forskningsprogram Esprit. En anerkjennelse gjennom Rosing-prisen ville kommet godt med i Fløisands forhåpninger til både det norske og det internasjonale markedet.

- I Sverige er det et nettsted som heter SignOn, der forretningsidéen er å legge ut blanke formularer til nedlasting. Jeg synes dette er håpløst klossete, men det ser ut til at de greier å leve av det. Opplegget mitt er langt mer ressursbesparende, så jeg burde ha god grunn til optimisme. Jeg er selvfølgelig strålende fornøyd om jeg erobrer et par prosent av det potensielle globale markedet, avslutter Fløisand.

Til toppen