Felles for alle avisene som nå er på nett, er et ønske om å teste ut nettet som mediekanal. Imidlertid er det ingen av aktørene som ser nettet som noe alternativ til papiravisen - snarere som et supplement.
- Stavanger Aftenblad er en informasjonsbedrift. Vi velger den distribusjonsformen som er mest tjenlig til enhver tid. Foreløpig bærer vel tjenesten preg av intelligent gjenbruk av avisens stoff, men etter hvert vil vi utvide tjenesten til å bli mer av et oppslagsverk, med oversikt over fiskevannene i fylket, matoppskrifter, tekstarkiv og andre ting, forteller Bore. Selv om han omtaler prosjektet i nøkterne ordelag, har han ikke desto mindre avsatt 6,5 millioner kroner som kan brukes opp fram til slutten av 1997 før man bestemmer seg for en eventuell videre satsing. Alt i alt arbeider 8-10 mennesker heltid med prosjektet, hvorav fire redaksjonelle medarbeidere.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Den største responsen har vi fått fra rogalendinger i utlandet, men vi tar også sikte på å bli møteplassen på Internett for rogalendinger.
- Er det slik nå at alle avisene ikke tør annet enn å investere i Internett-satsing fordi alle konkurrentene er der?
- Nei, men for oss som er så store i reklamemarkedet i Sør-Rogaland som vi er, må vi jo følge med på hva som skjer.
- Vil avisens plass i lokalsamfunnet endre karakter som en følge av Internett og de muligheter denne kanalen gir?
- Nei, det tro jeg ærlig talt ikke. Aftenbladet har egentlig alltid kommunisert toveis med sine lesere, helt siden den legendariske redaktør Lars Oftedal, som sa at det var viktigere å snakke med folk enn å snakke til dem. Foreløpig blir veien til mens vi går. Vi oppdager mulighetene etterhvert. Allerede om 3-4 måneder vil nok mye se annerledes ut og jeg våger ikke å komme med noen dramatiske spådommer i dag om hva slags medium dette blir om noen år. Men det er grådig gøy å være med på dette, sier Thor Bjarne Bore i Stavanger Aftenblad.
Gir oss ikke nå
- Vi kan ikke trekke oss nå, sier Internett-ansvarlig Lars Erik Hauge i Bergensavisen. Nummer 2-avisen i Bergen har vært nummer én på nettet og har opparbeidet et hjemmeområde det står respekt av. Avisen har vært online siden januar og logger nå 500.000 oppslag i måneden. Dermed er Bergensavisen blant de ti mest brukte i Norge.
- Vi ønsket å teste mediet for egen del, men vi ønsket også å bli det lokale utgangspunktet for Internett i Bergen. I tillegg til nyheter, bakgrunnsstoff som filmguide og lignende, har vi også vår egen chat-side med mye aktivitet, forteller Hauge.
- Dere har mange tunge annonsører - tjener dere penger?
- Ja, vi tjener penger - men vi går ikke med overskudd ennå, sier Hauge, som arbeider på heltid med Internett-satsingen sammen med en annen kollega.
Gjennomgangstonen i de redaksjonene DigiMedia har vært i kontakt med, er at satsingen på Internett først og fremst er et forsøk på å hente erfaring. Men mange arbeider allerede seriøst med å utvikle daglige rutiner for oppdatering, slik at desken kan publisere to produkter simultant. Men rubrikkprosjektet fra Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad vil trolig tvinge fram tyngre bestrebelser fra de øvrige aktørene - ihvertfall blant dem som tror at det nye mediet er kommet for å bli.
