Torsdag la den tidligere Høyre-politikeren Arne Skauge og hans regjeringsoppnevnte skattekommisjon frem omfattende forslag til skattereformer i Norge. Blant de mange forslagene var blant annet å fjerne momsfritaket på bøker og aviser.
Hvis Skauge-utvalget får gjennomslag for forslaget vil 2,4 milliarder kroner i omkostninger veltes over på aviser, bøker og tidsskrifter.
Siden momsen ble innført i på 60-tallet har det vært avgiftsfritak for litteratur og enkelte papirbaserte medier.
For papiravisene vil bortfall av momsfritaket bety 1.050 millioner kroner i økte omkostninger, for forlagene 1.250 millioner kroner og 100 millioner kroner for tidsskriftene, skrev Aftenposten torsdag.
- La avisene dø. Vi mener at avisene skal behandles som andre bedrifter. Momsfritaket er nærmest en ren overføring til eierne, som vi synes er helt meningsløst, sa Stein B. Hauglid til NRK Kulturnytt på P2 torsdag.
Han ønsker likhet for loven og mener at de kulturpolitiske argumentene for momsfritaket er utdaterte.
- Mediesituasjonen har endret seg betraktelig fra da vi hadde radio- og fjernsynsmonopol og trengte de små avisene for å få bredden i informasjonen. Nå tror jeg vi greier oss godt med færre aviser, sa han videre i Kulturnytt.
Hans tidligere kollega, nå ansvarlig redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen, sitter selv midt oppi problematikken. Han har ingen sans for argumentasjonen til sin tidligere avis.
- Forslaget er typisk sosialøkonomisk likhetstyranni. De tar bare økonomiske hensyn og for sosialøkonomene er det irriterende å se at noen har momsfritak, uttalte Braanen til NRK.
Og de store interesseorganisasjonene blant avisene ruster til kamp.
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening sier til Aftenposten at forslaget kan få meget store konsekvenser for mange aviser over hele landet, hvis det går igjennom. Det gjelder spesielt de små avisene.
Og papiravisene får støtte også fra politisk hold, blant annet fra regjeringspartiet Venstre:
- Norge er et av verdens mest avislesende folk, og det er viktig at vi klarer å beholde et mangfold, både i pressen og i kulturlivet, sier Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande, til NTB.
- Dette forslaget truer viktige deler av norsk kulturliv, noe vi i kulturpartiet Venstre ikke kan stille oss bak, sier Skei Grande.
Imidlertid er det tvil om hvor godt fundert forslaget egentlig er. En rundspørring NTB har foretatt, konkluderer med at forslaget neppe er alvorlig ment.
Nyhetsbyrået fant forskjellige oppfatninger på hvordan situasjonen skal håndteres.
Seniorrådgiver Stein Carlsen i Skattedirektoratet sier til NTB at det foreligger to alternativer.
Det ene er at avisene beholder fradragsretten for inngående moms på den del av anskaffelsene som er knyttet til annonseproduksjonen. Her benytter avisene 24 prosent utgående moms som gir full fradragsrett.
Samtidig vil de miste retten til fradrag for det forbruk som kan knyttes til den redaksjonelle del av avisen der man har nullsats på utgående moms.
Ved en slik løsning vil løssalgsavisene bli rammet langt hardere enn de store annonseavisene.
- Det er uproblematisk å praktisere fradragsretten basert på delt virksomhet, sier Carlsen. Det foregår i en rekke bedrifter allerede.
I Finansdepartementet er det Skatte- og avgiftslovavdelingen som vil få ansvaret for å gjennomføre de beslutningene skatteutvalgets forslag fører til i Stortinget.
- Vi vet foreløpig ikke hvordan utvalget har beregnet innsparingen på 3 milliarder kroner ved å fjerne nullsatsen, sier avdelingens leder, ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad til NTB.
Og avdelingsdirektør Frode Finsås i Seksjon for avgift og toll har denne forklaringen på hvordan forslaget er kommet opp:
- Så langt jeg kan forstå er det tallene i Nasjonalbudsjettet som er benyttet av skatteutvalget. Vi beregner hvert år det skattetap som oppstår fordi man har særordninger og jeg tror det er dette tallet Skauge benytter, sier Finsås.
- Men det tallet bygger ikke på fjerning av fradragsretten ved å fjerne nullsatsen?
- Nei, det bygger på at alle pålegges å betale 24 prosent i utgående moms, sier Finsås.
Avisenes folk er altså like kloke. Skal de miste fradragsretten for inngående moms, skal det innføres delt fradragsrett eller skal det innføres 12 eller 24 prosent utgående moms?
Redaktør Are Slettan i finanstjenesten iMarkedet er i hvert fall ikke i tvil:
