Avviser lagring av nettsøk

- Datadirektivet blir ikke utvidet, mener EUs ambassadør til Norge.

EU-parlamentet banket i forrige måned gjennom et vedtak om å utvide det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) til å gjelde også innhold på nettet, nærmere sagt overvåkning av alle søk som foretas i Google og andre søkemotorer.

Det uttalte målet er å bekjente barnepornografi på internett.

Parlamentet i Brüssel har ikke makt til å vedta lover, slik eksempelvis Stortinget har, men vedtaket er et sterkt politisk signal til EU-kommisjonen om å ta affære.

Det er først dersom kommisjonen bestemmer seg for å følge opp at datadirektivet kan bli utvidet slik parlamentet ber om.

I så fall skjer nettopp det mange norske motstandere av datalagringen har fryktet. Heller ikke justisminister Knut Storberget (Ap), som er ivrig tilhenger av å innføre direktivet i Norge, ønsker overvåkning av innholdet i kommunikasjonen.

Direktiv-motstander og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er blant de som har uttrykt stor bekymring for at direktivet gradvis utvides til flere områder, på bekostning av personvernet.

- Usannsynlig

De har ingenting å frykte, ifølge Janos Herman, EUs ambassadør til Norge. Overfor Aftenposten avviser han at utvidelsen kommer.

- Det er svært, svært usannsynlig at direktivet blir utvidet til å omfatte nettsøk. Personlig mener jeg at den faren ikke eksisterer, sier han til avisen.

Spekulasjonene om datalagringen skal utvides skjer samtidig med en bred debatt her hjemme om Norge skal innføre direktivet.

Regjeringen er som kjent splittet i synet på om EU-direktivet skal innføres. Ap må få hjelp av Høyre for å oppnå flertall. Regjeringspartiene SV og Sp er i likhet med den øvrige opposisjonen på Stortingere motstandere.

EU-ambassadøren mener den norske debatten bør konsentrere seg om datalagringsdirektivet, slik det ble vedtatt i 2006.

- Det er 2006-teksten som er på bordet, ingenting annet, sier Herman til Aftenposten.

Videre trekker han frem tre sentrale punkter i sin argumentasjon:

  1. Lagring av innhold er helt i strid med dagens direktiv som kun vil lagre trafikkdata.
  2. Kommisjonen er ikke forpliktet til å følge opp parlamentets vedtak.
  3. Dersom det rent teoretisk blir en utvidelse av DLD, vil Norge på nytt kunne ta stilling til dette, slik man for tiden gjør med dagens datalagringsdirektiv.
Til toppen