- Både for og mot overvåking

Regjeringens personvern­fokus er et stort paradoks, mener IKT-Norge.

Det er stor uenighet innad i regjeringen om innføringen av EUs svært omstridte datalagringsdirektiv.

Dersom direktivet blir innført i Norge skal informasjon om datatrafikk hos teleoperatørene lagres i minst seks måneder, høyst to år.

Soria Moria 2 — de rødgrønnes nye regjeringserklæring, som i går ble lagt frem, slår fast betydningen av et sterkt personvern.

Her kommer også uenigheten blant regjeringskameratene tydelig til frem:

«Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet.»

Regjeringens syn på personvern er et stort paradoks, mener bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

- Minner om metoder fra østblokkland

- Det fremstår som opplagt at dette overvåkningsregimet har klare negative konsekvenser for personvernet når absolutt alle skal overvåkes. Det var kanskje dette Arbeiderpartiet mente med "Alle skal med", sier IKT-Norges prosjektleder Torgeir Waterhouse i en pressemelding.

Waterhouse mener lagringsdirektivet »minner om metodene de gamle østblokklandene gjerne skulle innført, men ikke har mulighet til fordi dagens teknologi ikke var tilgjengelig for dem».

SV og Senterpartiet er på sin side sterkt imot å gjøre lagringsdirektivet gjeldende i norsk rett. Begge vil reservere seg av hensyn til nettopp personvernet.

- Det står respekt av at SV og SP i denne saken taler den største regjeringspartneren midt i mot. Nå må Stortinget kjenne sin besøkelsestid og støtte mindretallet i regjeringen, fortsetter Waterhouse.

Et nei til innføring fremstår imidlertid som lite sannsynlig. Blant opposisjonspartiene på Stortinget er det kun Høyre som går inn for datadirektivet.

Høyre og Arbeiderpartiet har til sammen 94 av 169 stortingsrepresentanter, og dermed er det lite trolig at Norge kommer til å reservere seg mot EUs datalagringsregler.

    Les også:

Til toppen