Produktsjef Jan Fredrik Gunvaldsen i HP Norge er soleklar på hva som er hovedpoenget med den nye drifts- og overvåkingsteknologien rundt HPs nye servere: Løs problemene før de skjer, helst automatisk. (Bilde: Montasje, bildet av Gunvaldsen er knipset av Per Ervland)

Bader serverne i et «hav av sensorer»

Eget driftsnett og intelligent analyse skal få hver nye HP-maskin til å yte maksimalt.

Etter forrige ukes lansering av Xeon E5-2600, prosessoren som ifølge Intel utgjør «datasenterets nye hjerte», har de store serverleverandørene oppdatert sitt assortiment innen denne viktige nisjen, toveis servere i blad- og rackformater, selve arbeidshesten i moderne datasentra.

Intel leverer prosessor og brikkesett, slik at de grunnleggende egenskapene til hver server er nærmest identiske uavhengig av leverandør. Merkevarene må følgelig differensiere på andre egenskaper, som drift, energi og effektiv utnyttelse.

– Slik utfordringene for datasentra utvikler seg nå, er det faktisk begrenset hva en ny prosessor betyr av framskritt i forhold til faktorer som drift, kjøling og strøm, sier produktsjef Jan Fredrik Gunvaldsen i HP Norge.

Han viser til et regnestykke som HP har satt opp, med utgangspunkt i Gartners analyse av datasentralers utgifter og IDCs prognoser for lagringsbehov i årene fram til 2015.

– Det pågår en voldsom vekst i lagringsbehov, nærmere bestemt 45 prosent i året. Denne veksten driver flere typer kostnader i været. Vi konkluderer med at for hver krone som brukes på lagring, må det investeres 0,90 kroner på servere, 2,70 kroner på drift, og 3,30 kroner på strøm og kjøling. Intels nye E5-2600 spiller kun inn på de 0,90 kronene til serverne. De grepene HP tar med denne nye generasjon 8 av ProLiant-servere virker inn på de øvrige 6 kronene.

Argumentet er altså at det HP tilfører har mer å si for utgifter og ytelse i datasenteret enn at Intel tilbyr en ny serverprosessor og brikkesett med rundt dobbel ytelse per krone og watt.

– Tilleggsløsningene i våre nye servere er resultatet av et prosjekt, «Project Voyager», som vi har kjørt i to år og investert 300 millioner dollar i, sier Gunvaldsen. – Her er poenget å redefinere økonomi og drift i datasentra.

Project Voyager er det tredje av tre store prosjekter som HP har fortalt om siden november, der det langsiktige målet er å omdanne IT-bransjen.

1. november i fjor kunngjorde HP «Project Moonshot», som tar sikte på å utvikle store servere basert på ekstremt strømgjerrige prosessorer.

– Vi ser for oss prosessorer av typen ARM og tusenvis av servere per rack. Her gjenstår mye arbeid: Vi må opp på 64 bit arkitektur, vi må få operativsystemer, typisk Linux, til å fungere og så videre. Dette vil ta tid.

Tre uker seinere kunngjorde HP «Project Odyssey», for å «redefinere framtiden til forretningskritiske systemer». Hensikten her er å flytte alt som i dag bygger på Itanium over på en x86-plattform, det vil si Integrity-servere og NonStop-servere med tilhørende operativsystemer HP-UX og OpenVMS. Prosjektet omfatter blant annet en variant av Superdome under kodenavnet «DragonHawk», i form av en 32-veis x86-server med samme type partisjonering som HP-UX i dag tilbyr på Itanium.

Ifølge Gunvaldsen sikrer Project Voyager merverdi for toveis servere i datasentra gjennom følgende fire egenskaper i HPs arkitektur for generasjon 8 av Proliant-servere, døpt «ProActive Insight»:

  • Automatisering av drift
  • Automatisk effektivisering av lagringsintensive oppgaver
  • Automatisk optimalisering av strømforbruk
  • Proaktiv service og support

– Driftsautomatisering bygger på at serverne har innebygget intelligens som gjør dem enklere å installere, sette opp og vedlikeholde. Alt som skjer i serveren overvåkes automatisk. Et system for selvdiagnose gjør at man raskere kommer fram til årsaker til problemer. Krevende manuelle rutiner erstattes av automatiske rutiner, blant annet for oppdateringer, sier Gunvaldsen.

På bakgrunn av tidlige kunders erfaringer med systemet, foredlet gjennom statistikk og en beregningsmodell, påstår HP at de i et typisk datasenter kan tilby tre ganger raskere systeminstallasjon enn tidligere, fem ganger raskere analyse av serveres helseproblemer og en reduksjon på 69 prosent av operatørtid som går til oppdateringer.

Et poeng her er at HPs nye servere og racker er utstyrt med et eget internt nettverk, knyttet til et hav av sensorer og komponenter, og styrt av en egen prosessor, kalt «iLO», med egen systemvare «iLO Management Engine». Dette systeminterne driftsnettverket kan styres gjennom det vanlige nettverket, også fra utvalgte smartmobiler.

– iLO-prosessoren styrer alt som foregår i serveren, og den legger grunnlaget for automatisering av installasjon, overvåking, diagnostisering og support. Serverne leveres med all firmware og systemprogramvare på en brikke på hovedkortet. Det er da ikke behov for noen dvd eller andre eksterne kilder. Vi har faste rutiner for oppdatering av firmware: Det skjer en gang i kvartalet, med samme fil for alle servere, fra to generasjoner tilbake. Filen leveres over nett, og all oppdatering skjer online. Også selve iLO-brikken oppdateres slik. Automatiseringen sørger for at ting skjer i riktig rekkefølge, slik at oppdateringen er vernet mot menneskelige feil. Det er også en fordel at denne automatiseringen skjer uten at det er påkrevd med noen agent i selve operativsystemet. Fra operativsystemets synspunkt skjer all overvåking i selve maskinvaren.

I dette interne «helsesystemet» er det 160 komponenter som overvåkes i hver server, og alt av oppstart, endringer og så videre logges og lagres på en egen brikke. Brikken har plass til halvannet års logg. Prinsippet er anvendt også for hver disk: Hver diskholder har en egen brikke som lagrer all informasjon om det som skjer med disken.

Eksempel på avkledd nyhet fra HP; Rackserveren er gjort modulær, slik at komponenter kan byttes uten verktøy og med minst mulig risiko for feil. Legg merke til de mange brukerveiledningene, og til de spesielle klypene ved prosessorene.
Eksempel på avkledd nyhet fra HP; Rackserveren er gjort modulær, slik at komponenter kan byttes uten verktøy og med minst mulig risiko for feil. Legg merke til de mange brukerveiledningene, og til de spesielle klypene ved prosessorene. Bilde: Eirik Rossen

Til sammen logges over 1600 systemparametere. Enhver endring i konfigurasjon logges og lagres.

Punktet ovenfor om automatisk effektivisering av lagringsintensive oppgaver bygger på en ny lagringsarkitektur med dynamisk balansering av flashlagring, disklagring, vanlig minne og cache, styrt av «smart analyse og belastningsbevisst intelligens».

Systemet krever blant annet at man holder seg til «SmartMemory» fra HP: Annen minne vil fungere, men svekke ytelsen i systemet. Blant løftene er opptil seks ganger økt ytelse for de mest krevende belastningene, tusen ganger økt lagringssikkerhet på grunn av en ny løsning for diskspeiling, og 95 prosent redusert tidsbruk på RAID-initialisering.

HPs «hav av sensorer» («Sea of Sensors») tilbyr en oversikt i sanntid over temperaturfordelingen inne i hver server og hvert rack.

Nye driftsverktøy skal sørge for automatisk forvaltning slik at rack kan fullpakkes uten fare for overoppheting. Vifter kan styres helt presist, og feil ved strømkonfigurasjoner elimineres, heter det blant annet. Driftsverktøyet kan vise tredimensjonale «kart» over servere og rack der man straks kan se hvordan temperaturen fordeler seg.

Gunvaldsen viser til en Gartner-undersøkelse fra mars i fjor, «Shrinking data centers: Your next data center will be smaller than you think», som konstaterte at i snitt er 40 prosent av tilgjengelig plass i rack underbrukt eller ubrukt, samtidig som datasentrene i snitt har tilgjengelig 60 prosent mer strøm enn det de faktisk bruker.

Poenget med «havet av sensorer» er følgelig enkelt: Det er å kunne utnytte det man har av tilgjengelig strøm og gulvplass mest mulig effektivt, og ikke la ressurser gå til spille.

Det fjerde og siste poenget er proaktiv service og support, der HP lover 40 prosent raskere løsning på problemer. Løftet bygger på teknologien i arkitekturen ProActive Insight og på en ny portal, Insight Online, som HP mener er bransjens første nettskytjeneste for IT-drift.

– Vi mener å kunne tilby et nytt nivå for oppetid, ved å sørge for å fikse ting før det går i stykker, sier Gunvaldsen.

Til slutt peker Gunvaldsen på at HP også har tenkt på driftsoppdrag som ikke lar seg automatisere, og trekker fram to tilfeller der den nye servergenerasjonen skal bidra til å redusere risikoen for menneskelige feil.

Det ene gjelder noe som ifølge Gunvaldsen forekommer relativt oppe: Man trekker ut feil disk. For å bøte på dette sørger HP for et eget lys på diskene man for all del ikke skal trekke ut.

– En av de hyppigst rapporterte feilene er bøyde pinner når man skal sette inn prosessor nummer to i en server. Kommer prosessoren skjevt ned, er det fort gjort å bøye en av de mer enn 2000 pinnene som hver må treffe sitt sokkelhull helt nøyaktig.

Dette er alvorlig: En prosessor med bøyde pinner må kastes.

Gunvaldsen viser hvordan HP har løst dette, gjennom en klype hengslet til chassiset, der prosessoren festes før den føres ned i sokkelen. Det nye opplegget gjør det nær sagt umulig å bøye prosessorpinner.

Til toppen