Bakrusen blir langvarig

IT-selskapene som utsatte emisjonen i fjor sommer og vår, angrer nok bittert på utsettelsen. Nå er det fullstendig tørke for mange som ønsker å hente inn penger. Mange av dem må ha penger nå, og det er få tegn til bedring ennå.

Festen er over for IT-selskapene. Boblen har sprukket, og historien viser at bakrusen kan vare lenge. En boble tar år å reparere.

Optimistene har allerede observert at markedet er i ferd med å snu, men den siste tids emisjonstørke viser at det er verre enn noensinne.

- Det blir verre, sier en analytiker til digitoday. - Mange flere konkurser utenfor børsen vil komme. Konsolideringen er ennå bare i den første fasen.

Optimistene tror som vanlig at bunnen er nådd, men bit deg merke i det som skjedde i oljesektoren i 1998. Etter rekordlave oljepriser trodde optimistene at bunnen var nådd senhøsten samme år. Først nå, snart fire år etterpå, ser vi at investeringene i næringen er i ferd med å ta seg opp, selv om flere børsselskaper fortsatt er på bunnivå, slik som Petrolia Drilling og Søndenfjeldske.

Ting tar tid. Er skuta først kommet skjevt ut tar det lang tid å rette den opp. Nettopp derfor har vi neppe sett bunnen for IT-næringen. Jeg snakker ikke om aksjekurser, de diskonterer flere år frem i tid, men om investeringer.

For ordens skyld: Jeg kaller meg ikke pessimist, men realist.

Mange selskaper sitter med skjegget i postkassen etter krakket på Nasdaq i fjor vår. De selskapene som utsatte emisjonen etter den første nedturen, har nå store problemer med å sikre driften.

- Det er typisk for mange gründere å bli for grådige. Alle husker hva som er toppnoteringen for aksjen, eller i det minste hva tilsvarende selskaper prises til. Når den første nedturen kommer, sammenligner alle med kursen på topp. Dermed er det mange selskaper som utsetter emisjon i håp om at markedet skal ta seg opp igjen. Nesten like ille er det at mange selskaper i slike situasjoner henter inn mindre penger enn det som er nødvendig. Dermed blir de "tvunget" til å foreta en ny emisjon på et senere tidspunkt, sier en analytiker til digitoday. - Samtidig må de foreta enorme kostnadsbesparelser. Dette blir en ond sirkel.

Emisjonsmarkedet kan deles inn i fire grupper. Den første og viktigste gruppen består av industrielle aktører. Som nummer to har vi typisk venture-fond som skyter inn penger, men som også innehar styrekompetanse. Nummer tre er finansielle aktører og sist på listen finner vi såkalte ad-hoc investorer. Sistnevnte kan for eksempel være kommuner som investerer på helt andre grunnlag enn å tjene penger.

Typisk i dårlige tider er det at investeringsvilligheten reduseres jo lenger ned i pyramiden du kommer. Slik situasjonen er i dag ser vi at de to øverste nivåene i pyramiden har aversjon mot nye investeringer. Four Seasons Venture for eksempel, har flust med penger, men har likevel bare foretatt beskjedne investeringer det siste året.

Kan du lære noe av dette?

Jo, de gode selskapene henter inn penger når de kan, ikke når de må. Se på det som skjedde i Fast denne uken. Selskapet har lenge visst at de trengte mer kapital for å finansiere videre drift, men har stadig utsatt emisjonen mens kursen har falt dramatisk. I mars i fjor var aksjekursen på 200 kroner, mens de denne uken hentet inn 175 millioner kroner på kurs 17,5. Merk kursen - ned over 90 prosent fra toppkursen.

Hvorfor smidde ikke ledelsen mens jernet var varmt? Selskapet hadde en markedsverdi på omtrent 30 milliarder kroner og null i inntekter i fjor. Hva var det de ventet på? At selskapet skulle bli verdt 100 milliarder? I stedet emitterer de aksjer når de må - og må lide for det. Neste emisjon i Fast skjer ved børsnoteringen. Vi venter i spenning.

Dette er ikke etterpåklokskap. Det finnes flust med eksempler på selskaper som hentet inn penger i et brennhett marked. Jeg kan nevne StepStone ASA som hentet 1,6 milliarder og som sannsynligvis berger seg til resultatet viser pluss. E-Line Group ASA hentet også penger mens kursen var det dobbelte av dagens, og iGroup fikk formerlig kastet penger etter seg da de satset på Internett (nå har de forøvrig lagt ned store deler av denne virksomheten for å tette tapsslukene). Scandinavia Online AS hentet også penger ifm børsnoteringen og kan leve lenge på den.

ASP-selskapet Customax ASA, som hentet penger da de gikk på børs i juni 2000, fikk ikke inn så mye penger som de hadde planlagt på kurs 60. Likevel var det lurt av selskapet å ikke avlyse emisjonen på 60 kroner. Nå er aksjekursen presset ned til under sju kroner på frykt for at selskapet trenger mer penger.

Konklusjon: De som kan, gjør det ikke, de som vil, kan ikke. Førstnevnte selskaper må du skygge unna.

Til toppen