Den røde kulen under ballongen er antennen. Under der igjen kommer solcellepanelet.

Ballongen gir deg Internett

Forsøk på New Zealand med ny løsning for bredbånd til alle.

To av tre jordboere er ikke på nett. Google tror mengder av høytflyvende ballonger kan bidra til å løse utfordringen. På New Zealand gjennomføres et forsøk der 30 ballonger skal sørge for internettilgang til 50 forsøkspersoner. Forsøket vil utvides etter hvert, og de som bor i Canterbury-distriktet på sørøyas østkyst – det vil si Christchurch og omegn – kan melde seg på som frivillige testere.

Forsøket er et ledd i Project Loon, og er et av flere Google har iverksatt med tanke på å sikre bredbånd til absolutt alle. Detaljer er gitt et blogginnlegg til prosjektleder Mike Cassidy, som ble offentliggjort i helgen. Opplysninger om Loon er samlet på prosjektets egen side i Google +. Her er også fotografier.

    Les også:

Grunntanken i Loon-prosjektet er å tilby internettilgang gjennom ballonger i stratosfæren, rundt 20 kilometers høyde over havet. Ballongene får strøm gjennom solcellepaneler. Det etableres et trådløst nettverk over dedikerte frekvenser mellom ballongene, nettilbydere og brukere.

Oppsending av en av 30 prøveballonger på New Zealand. I stratosfæren vil ikke ballongene være synlige med det blotte øyet fra bakken. Merk solcellepanelet som henger under ballongen.
Oppsending av en av 30 prøveballonger på New Zealand. I stratosfæren vil ikke ballongene være synlige med det blotte øyet fra bakken. Merk solcellepanelet som henger under ballongen. Bilde: Google

Det blåser konstant i stratosfæren. Vindene varierer i retning og styrke. Ballonger i ulik høyde vil blåses i ulike retninger. Samtidig vil også vindretning og -hastighet i samme høyde variere over tid.

Et effektivt nettverk er avhengig av en noenlunde jevn fordeling av ballonger. Det innebærer at ballongenes bevegelser i forhold til hverandre stadig må justeres. Google ser for seg at dette kan gjøres gjennom algoritmer som sanser hver ballongs posisjon, hastighet og retning, og som styrer høyden til hver ballong slik at signalmottaket på bakken blir optimalt. Dette krever mye regnekraft. De har fått til et system for å posisjonere en ballong i en bestemt høyde, ved hjelp av radio og solenergi. Det arbeides nå med fordelingsalgoritmene.

Ballonger, brukere og internettilbyder står i et radionettverk med dedikerte frekvenser. Antennene må være utvendige. Fra tilbyderantennen på høyhuset til høyre sendes også styringssignaler til hver ballong.
Ballonger, brukere og internettilbyder står i et radionettverk med dedikerte frekvenser. Antennene må være utvendige. Fra tilbyderantennen på høyhuset til høyre sendes også styringssignaler til hver ballong.

Dessverre kan ikke en begrenset mengde ballonger holdes over et avgrenset område over lengre tid. Årsaken er at den generelle vindretningen i stratosfæren er fra vest mot øst. Ballonger som på et tidspunkt kan dekke Sør-Amerika vil etter hvert blåses over til Afrika. Derfor krever prosjektet et svært stort antall ballonger for å dekke hver sin halvkule.

Til toppen