Banneren har en lys fremtid, men...

Forrige ukes digitoday-workshop "Livet etter banneren" har som ventet skapt debatt, og seminardeltaker Terje Bjørnsen i Razorfish vil gjerne være med på den videre diskusjonen.

"

Workshop-en om bannerens framtid synes jeg var både interessant og lærerik, og det bra at digitoday fremstår som "bannerbrytende" på dette området.

digitodays redaksjonelle respons (les Pål Leveraas' kommentar "Brandts brannfakler vs Ørnebos fugleperspektiv") viser imidlertid at jeg burde ha formulert meg enda tydeligere: Som jeg prøvde å si - banneren (og markedsføring på Internett) er ikke død, men har en lys fremtid. Det er imidlertid noen barrierer som må forséres først.

Disse barrierene er bl.a. dagens labre makroøkonomiske situasjon såvel som generelle lav kompetanse med hensyn til markedsføring på Internett. Selv om antall reklamekroner på Internett øker, er andelen fremdeles liten i forhold til tradisjonelle media. Etter hvert som tidene blir bedre og de store tradisjonelle selskapene (og formidlings-/reklamebyråene) lærer hvordan og hvilke fordeler Internett gir, vil Internetts andel av markedsføringspotten øke betydelig. Active ISP og Jarle Ørnebo er langt framme på denne kunnskapskurven og bør således være et forbilde for hele markedet.

Jeg tror at nettaviser som digitoday kan ha en fremtid uten å ta betalt for innhold. Etter min mening bør digitoday videreutvikle dagens opplegg, dvs. finansiering ved hjelp av reklame, f.eks. ved å gjennomføre følgende tiltak:

  • Etablere en bedre oversikt og tilknytning til egen leserkrets (hvem leseren er og hvilke interesser hun/han har). I dag trenger man bare å oppgi mailadresse for å (gratis) nyhetsbrev på email. Her bør man prøve å sanke mer informasjon når lesere tegner seg, og på sikt også personifisere inneholdet som distribueres. Kunnskapen om denne leserkretsen kan gi digitoday gevinster på en rekke områder: I tillegg til at man selvfølgelig får et bedre grunnlag for skreddersøm av redaksjonelt stoff, kan man også gi annonsører et bedre grunnlag for sine kampanjer. Videre kan man selge tilgang til denne leserkretsen til selskaper som har noe relevant å selge, f.eks. spesialrapporter skrevet av digitodays erfarne journalister eller abonnement på Wall Street Journal.
  • digitoday kan i enda større grad enn i dag invitere leserene til å lage innhold (som dette innlegget er et eksempel på). Dette senker kostnadene for innholdet samtidig som digitoday (forhåpentligvis) blir mer relevant. At man er reklamefinansiert betyr ikke at alt trenger å være gratis. Tilleggytelser (f.eks. spesialsøk, særtrykk, seminarer, SMS-meldinger, etc.) kan godt faktureres.
  • digitoday bør vurdere alliansepartnere som kan komplementere eksisterende tilbud. Dette kan f.eks. være en tradisjonell nyhetsavis eller en internasjonal portal, f.eks. YAHOO!. Dette kan øke tilfang av stoff for digitoday og gi partneren et bedre grep på det norske markedet. Målet er å fremstå enda mer attraktivt for egen leserkrets.
  • Personlig synes jeg også at digitodays web-side kan få en bedre utforming. Dette vil gi leserene bedre opplevelser og skape lojalitet på sikt.

På Internett er konkurransen mye hardere enn i tradisjonelle arenaer: digitoday konkurrerer ikke bare med aviser i Norge, men med en drøss av internasjonale, slagkraftige aktører. I denne konkurransen vil digitodays viktigste aktiva være egen leserkrets. Foreslåtte tiltak er ikke nødvendigvis enkle å gjennomføre, men på Internett kommer man heller ikke langt ved å gjøre ting kjapt, billig og enkelt.

"
Delta i bannerdebatten

Til toppen