Barnebastion for fall

NRK er endelig i ferd med å innse at barne-TV kanskje er den sendingen som inneholder de største kommersielle verdiene av alle fjernsynsprogram. Men sannsynligvis er det for sent å erstatte sponsingen.

Tidspunktet 18.00 har vært hellig for Norsk Rikskringkasting siden tidenes morgen - i hvert fall siden NRK for første gang gikk på luften med TV-sendinger 20. august 1961. Ingen har turt å røre ved barnas favorittbeskjeftigelse, ikke minst på grunn av faren for sanksjoner fra slitne foreldre.

Barn over hele Norge har fått prentet inn merkenavnet NRK under topplokket nøyaktig en halv time hver kveld før leggetid. Den norske barneverden har stått stille, og ingen, ikke en gang NRKs konkurrenter, har vurdert å utfordre denne nasjonale oppfatningen

Før nå.

TV 2 har nemlig bestemt seg for å opp kampen med NRK på den aller tøffeste av alle arenaer. Innkjøpet av det britiske barneprogrammet "Teletubbies" fra NRK-idolet BBC er nesten uhørt i allmennkringkasters sammenheng. Men i denne digital-TV-tid er tydeligvis alt lov.

Etter at NRK avslo å kjøpe inn serien i fjor vår, kom TV 2 på banen og fant ut at dette var så kommersielt interessant at de bare ikke kunne si nei. TV-sjef Arne A. Jensen ville nok ikke vært så fascinert av de merkverdige figurene Tinky-Winky, Dipsy, Laa-Laa og Po hvis ikke britiske barn hadde overbevist foreldrene om at det var verdt å stå i timer i kø for å skaffe seg dukker fra serien i julepresang.

Salget av lisensprodukter er enormt, og seertallene likeså. Ifølge BBC er gjennomsnittet rundt to millioner seere på førskolenivå, dvs i alderen 1-5 år. Salgstallene på tilhørende produkter prøver imidlertid kringkasteren å holde strengt hemmelig.

Det er derfor ikke kun av hensyn til barnas ve og vel at NRK-nestoren Ada Haug, som har vært med siden tidenes TV-morgen, går til angrep på serien på britenes hjemmearena.

Det ble ikke tatt nådig opp i Storbritannia at Haug kritiserte nasjonens høyt aktverdige hellighet, BBC, i sin streben med å oppdra nasjonens egne barn. Haug mente at dette er en fremmed verden med fremmede figurer som snakker babyspråk. De lever i en verden barn aldri får se og ble betegnet som "det mest markedsorientere barneprogrammet jeg noen gang har sett", ifølge NTB.

En side av saken er at uttalelsen utløste en tabloidkrig mellom Norge og Storbritannia om hvem som hadde de dårligste TV-sendingene. En annen side er at Haug faktisk gjorde noe svært uvant i NRK-sammenheng; hun kritiserte statskanalens suverene forbilde BBC for en feilsatsing. Men det viktigste er faktisk at hun innrømte at NRK også nå for alvor begynner å se på barn i kommersiell sammenheng.

Det var i 1991, med inntoget av Sesame Street (Sesam Stasjon) fra amerikanske Children Television Workshop (CTW), at NRK først skjønte hvor lukrativt det kan være å satse på barn i organiserte former. Et norsktilpasset konsept ble utarbeidet med tilhørende bøker, spill, leker og klær som kunne selges på si'.

Men BBC har nå dratt dette enda lenger. Mens målgruppen for NRK er 3-7-åringene, har britene gått enda et hakk ned og sikter inn på 1-5-åringer med en beundringsverdig evne til å presse foreldre til masseinnkjøp.

Dermed bør NRK be om at politikerne fortsetter å være opptatt av alle avsporingene med ulovlig reklame rettet mot barn på TV3. Det er egentlig ikke der de virkelig store kommersielle mulighetene er.

Den godeste kringkastingssjef Einar Førde har selv uttalt i programmet "Deadline" i egen kanal på NRK 2 at barn vil bli én av de aller mest lukrative målgruppene nå som digital-TV og nisjekanalene kommer for fullt. Han begrunner det med salg av tilhørende effekter

Amerikanske Fox Kids er på full fart inn på det norske markedet med sendinger det meste av døgnet (06:00 - 22:00). Selv er NRK i forhandlinger med statskanalene i de andre nordiske landene for å lage en renspikket kabelkanal med sendinger før klokken 10 om morgen og etter klokken 14. Kanalen kan blant annet bli finansiert gjennom sponsorater.

Og kanskje er barna en av de viktigste redningsplankene i den pågående diskusjonen om hvordan NRK skal ta inn inntekter og i realiteten overleve i sin nåværende allmenne form i dagens medieverden.

Ved en utrolig klønete opptreden har statskanalen greid å pådra seg både lisensbetalernes og politikernes vrede. Ved å tyne stakkarslige én prosent av den totale årsomsetningen har de greid å forkludre en meget sterk ikke-kommersiell merkevare

Hadde NRK vært forutseende nok, hadde de tidligere satset i mye større gard på spin-off effekter som videoer, CD-er og klær som BBC har gjort i uminnelige tider.

Joda, det har vært bråk rundt opprettelsen av det kommersielle selskapet NRK Aktivum som blant annet skal selge slike effekter. Men det er slett ikke sikkert at det bråket hadde vært det samme hvis ikke NRK helt bensin på bålet i flere år i forkant med sine ynkelige sponsorplakater.

NRK Aktivum har tidligere i år sendt sin forretningsplan over til Kulturdepartementet. Forhåpentligvis inneholder den en ganske betydelig fokus på salg av effekter i forbindelse med barneprogram.

Kanskje vil nymoralistene i regjeringen Bondevik reagere negativt. Og kanskje vil noen journalister i "Tanta i Akersgata" vifte med pekefingrene.

Men uansett må NRK forte seg med utarbeidelsen av kommersielle planer rundt barne-TV før noen av de andre store konkurrentene slår rot i barnesinnene. På det eneste området der NRK fortsatt har monopol, vil det være særdeles uintelligent å skusle bort en av de siste sjansene til å få både i pose og sekk.

Før lisensen forsvinner, mener jeg.

Til toppen