Bedre tider hjelper ikke de ledige

På noen fronter er det skrikende mangel, men de langtidsledige IT-folkene sliter med å få jobb.

I andre halvdel av 2004 og hele 2005 har arbeidsledigheten gått sakte, men sikkert nedover i følge tall fra Aetat.

Samtidig har antall nye stillinger i IT-markedet eksplodert. Nedgangen av fristilte dataingeniører, programmerere og systemutviklere klarer ikke å følge opp trenden med veksten av nye stillinger.

Riktignok har arbeidsledigheten blant IT-folk kommet under den psykologiske 2000 grensen, men det går tregt. Ved utgangen av april var det registrert 1.889 fristilte IT-folk mot 1.899 i mars, som bare gir 10 færre fristilte.

Til sammenligning var det 2009 ledige i samme periode i fjor, som gir en nedgang på seks prosent på ett år.

Det mest urovekkende er likevel den høye andelen av langtidsledige. Blant de 1.889 ledige har 33 prosent av dem vært uten arbeid over et halvt år.

Dette kan tyde på at bedriftene vegrer seg mot å ansette IT-folk med gammel IT-kompetanse, dette til tross for at bransjen skriker etter flere hoder. Det er spesielt kompetanse innen .net, java og SAP-kompetanse som er etterspurt.

IT-bransjen skal ha over 100 nye SAP-hoder innen året, og lokker med attraktive kurs både i India og ute i bedriftene.

I snitt lyses det ut mellom 350 til 400 nye IT-stillinger per måned.

Dette må åpenbart være bittert for de langtidsledige, som ikke får tilbud.

- Måler vi opp mot den eksplosive veksten i nye IT-stillinger, må vi slå fast at andelen ledige fortsatt er relativt høy, har underdirektør Hans Kure i Aetat tidligere uttalt til digi.no.

Kure tror langtidsledige kan ha vanskeligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet igjen, som følge av gammeldags og uvirksom kompetanse.

Kravene til oppdatering av kunnskaper er gjerne større i IT-bransjen, som hele tiden må holde tritt med endringer i teknologien.

Til sammenligning var markedet i toppåret 2000 så og si støvsugd for arbeidskraft med i snitt bare 587 ledige gjennom hele året.

Til toppen