Bedrifter kan knekkes av nye overtidsregler

Det kan koste IT-bedriftene dyrt dersom regjeringen får igjennom sitt forslag om overtidsregler.

IT-bransjen er de unges Mekka med utsikter til både høy lønn, stor grad av fleksibiltet og raske forfremmelser. Prosjektene er dessuten spennende, og man jobber i et dynamisk miljø med store endringer. Men når det er mangel på IT-kompetanse og man skal kjempe om anbudene med knappe tidsfrister, kan det i perioder bli ekstra mye å gjøre for de få som sitter på spesialkompetansen.

Noen får betalt for denne overtiden, men langt fra alle gjør det. Overtidsregelen er unntatt for ledere med personalansvar og dem med spesielt frie stillinger. Disse anses for å ha en såpass stor grad av fleksibilitet og god lønn at overtid kompenseres av disse godene.

I IT-bransjen er det svært mange som har det man kaller uavhengige stillinger som for eksempel konsulenter. Disse har i utgangspunktet en god lønn som i beste fall kan strekke seg til over millionen.

Regjeringen forslag som nå er på høring om å stramme inn bestemmelsene i arbeidsmiljøloven for arbeidstakere med uavhengige stillinger, kan dermed blir en dyr affære for mange bedrifter.

Å sette overtid på alt fra kundepleie som middager eller fotballkamper på kvelden, reiser og seminarer kan bli en vanskelig og kostbar kabal.

Dette har fått Bedriftsforbundet som organiserer 3000 småbedrifter i Norge til å reagere kraftig, og som nå advarer mot de nye overtidsreglene.

- Vi er sterkt imot dette håpløse forslaget som ikke er tilpasset dagens moderne næringsliv. Det er i både arbeidstakers og arbeidsgivers interesse å ha fleksible arbeidstidsbestemmelser. Vi mener at slike forhold i større grad bør være opp til partene selv, sier advokat Cecilie Svardal i Bedriftsforbundet til Finansavisen.

Hun mener forslaget særlig vil gå ut over småbedriftene, som ikke har budsjett til å kunne betale dyre overtidstimer.

Utfordringen er at det nye arbeidslivet som også blir kalt det grenseløse arbeidslivet og som spesielt kjennetegner IT-bransjen som en kunnskapsnæring, har uklare grenser på hva som skiller fritid og jobb.

Jobber man på sykehus og har en vakt som går i syv timer, er det veldig lett å måle om personen må jobbe to timer ekstra.

I IT-bransjen er de fleste ustyrt med teknologi som gjør dem tilgjengelig døgnet rundt via sms, e-post og Internett. Man følger opp avtaler, leser seg opp om faget, klarlegger møter og bruker kvelder og netter til planlegging og organisering.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår to alternativer til nye overtidsregler.

Den ene er å gjøre arbeidstidsbestemmelsene fullt ut gjeldede, men at unntaket må nedfelles i en avtale mellom partene. Den andre er at arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger fortsatt skal være unntatt for enkelte av bestemmelsene når det gjelder arbeidstid, men at øvrige bestemmelser skal gjelde. Det kan for eksempel være at uavhengige konsulenter ikke blir omfattet av reglene om søndagsarbeid.

Regelen for overtidsarbeid er at det ikke må overstige ti timer i løpet av uka, 25 timer i måneden og 200 timer per år. Er en bedrift bundet av tariffavtale, kan bedriften og de tillitsvalgte avtale overtid utover disse grensene, men aldri mer enn 300 timer i året.

digi.no kjørte en serie saker med fokus på overtid i fjor høst med utgangspunkt i en artikkel av advokat Carl F. Kjeldsberg i Webjuristene, der han forklarte hva som var gjeldende regler: IT-bransjens ubetalte overtid er ulovlig.

    Les også:

Til toppen