Bedrifter må tenke ytelse i trådløse nett

Wi-Fi-kanalene er for smale: Interferens mellom aksesspunkter kan ødelegge for ytelsen i trådløse lokalnett.

Senior rådgiverne Egil Næss og Rune Østlie i Move Systems nikker anerkjennende til oppslaget i digi.no om at det går mot trafikkork på vanlige trådløse nettverk i bystrøk.

    Les også:

– Trådløse nett legges ut i dag uten tanke på ytelse. Det tenkes kun aksess. Teknologien var ikke laget med tanke på så stor tetthet. Det kan fort straffe seg, mener Næss.

Begge arbeider innen mobil kommunikasjon, og med løsninger for sikker høyhastighetsdatasamband over trådløst Ethernet.

– Det er trangt i 2,4 GHz-båndet der IEEE har definert standardene 802.11g for 54 Mb/s og 802.11b for 11 Mb/s. Området deles ikke bare med Bluetooth, men også med mikrobølgeovner og andre kilder til infrarød stråling. Situasjonen er en helt annen i 5,0 GHz-båndet der IEEE har definert den andre høyhastighetsstandarden for trådløse Ethernet, 802.11a.

Standardene 11b og 11g har den fordelen at de er kompatible, i den forstand at man kan bruke et 11b-kort i dekningsområdet til en 11.g-basestasjon. Ulempen er at hele dekningsområdet samtidig reduseres fra 54 Mb/s til 11 Mb/s.

– Kompatibiliteten innebærer også at man har de samme kanalproblemene i begge, forklarer Østlie. – 11b og 11g har elleve kanaler til rådighet. Men de er plassert så tett, at nærliggende kanaler forstyrrer hverandre. I et større nettverk må det nødvendigvis være flere aksesspunkter med overlappende dekningsområder. For å unngå forstyrrelser må det være minst tre kanalers avstand mellom hvert aksesspunkt med overlappende dekningsområde. I praksis innebærer det at man bare har tre kanaler til rådighet: 1, 6 og 11.

Skissen til høyre viser hva som skjer. Det primære området for aksesspunktet innstilt på kanal 1 er angitt med blått. Men signalene når så langt at de overlapper godt inne i de nærliggende områdene, der det er aksesspunkter i henholdsvis kanal 6 og 11. Denne overlappingen, angitt med en sirkel, er uunngåelig. Problemet kommer når det fjerde aksesspunktet skal plasseres. Siden man bare har tre kanaler til rådighet, kan man ikke unngå overlapping, selv om man plasserer de to kanal 1-aksesspunktene så langt fra hverandre som mulig, samtidig som man må ha et sammenhengende dekningsområde.

– Straks to aksesspunkter kjemper om den samme kanalen, får man ytelsesproblemer. Det skal veldig lite til før ytelsen blir halvert, og med mange brukere vil man merke at de må kople seg opp igjen til stadighet.

D-Link og andre averterer nye metoder for å doble den praktiske båndbredden i 11g. Den mest virkningsfulle er å slå sammen to kanaler, slik at hver aksesspunkt må håndtere to kanaler i stedet for én. Ulempen er at man samtidig reduserer tallet på interferensfrie alternativer. For maksimal virkning må man slå sammen for eksempel kanal 1 og kanal 6, og neste aksesspunkt må nøye seg med kanal 11.

– I praksis vil dette fungere så lenge du ikke har andre trådløse nettverk eller aksesspunkter i nærheten. Men hvis alle i et større bygg skulle bruke slike løsninger, vil de fort erfare at den faktiske ytelsen ligger på en brøkdel av den teoretiske.

11a-standarden har ikke det samme interferensproblemet, fordi man har åtte godt atskilte kanaler til rådighet. Skissen til høyre viser at man alltid vil være i stand til å fordele aksesspunkter slik at ingen overlappende dekningsområder må dele samme kanal.

– 11a har kortere rekkevidde. I bedriftsinterne trådløse nett kan det være en fordel, fordi det minsker muligheten for uønsket overlapping, og følgelig bidrar til bedre ytelse for den enkelte.

Noe av arbeidet Østlie og Næss må gjøre når de skal installere høyytelses trådløse nettverk, er nettopp å justere effekten til hvert aksesspunkt med tanke på maksimal ytelse. For stor effekt kan forstyrre andre aksesspunkter, mens for lav effekt også går ut over båndbredden til den enkelte.

Til toppen