- Det spesielle med denne bølgen er at initiativet ikke kommer fra IT-avdelingene, men fra brukerne, sier Hureau. - Vi har tall som tyder på at 70 prosent av e-handelsorienterte applikasjoner og tjenester er initiert av folk utenfor IT-avdelingene.
Dette utgjør et stort press. På IT-siden er responsen helt ny tenking i forhold til integrasjon og infrastruktur som kan gi stadig bedre innhenting av informasjon.
- Opphavet til bedriftsportaler er den forholdsvis primitive interne tjenesten kalt "intranett". Bedriftsportaler tilbyr mer enn bare tilgang til ekstern og intern informasjon. De er redskap for samarbeidet som utgjør organisasjonen. I stigende grad brukes de som redskap i samarbeidet mellom partnere. Den gjengse oppfatningen er at portaler bidrar til bunnlinjen ved å redusere kostnader. De virkelig vellykkede implementeringene er laget med tanke på å øke inntjeningsevnen. Det dreier seg om å tjene mer, heller enn å spare.
Hureau trekker et grunnleggende skille mellom vertikale og horisontale portaler.
- Vertikale portaler gjelder spesifikke funksjoner innen en bedrift. For eksempel kan personalavdelingen ha en egen portal som samler alle tjenester relatert til avlønning, belønning, etterutdanning, oppfølging og rekruttering. Salgsavdelingen kan ha en tilsvarende portal for å dele alt som har med kundeinformasjon å gjøre. Erfaringen er at slik vertikale portaler er et verdifullt redskap i å avdekke og avskaffe uhensiktsmessige ordninger, for eksempel når samme kunde oppfattes forskjellig fra avdeling til avdeling innen en og samme organisasjon.
Den horisontale portalen danner et felles lokk over alle de vertikalene portalene i en bedrift. Her kommer alt av felles interesse.
- Vi anbefaler at bedriften holder seg til én slik horisontal portal, samtidig som spesialiserte funksjoner tilbys vertikale portaler.
En av grunnene til denne anbefalingen, er at en slik tilnærming gjør det mulig å planlegge investeringer og gå skrittvis framover i funksjonalitet.
- Du starter med noe enkelt. Etter hvert legger du til funksjonalitet og målgrupper. Det kan være svært hensiktsmessig å starte med en vertikal portal for én bestemt gruppe, heller enn å prøve å starte på en felles horisontal portal med overdrevne forestillinger om hva den skal tilby. Prinsippet er: Sett i gang og få til noe som virker og som brukes, og innfør forbedringer skrittvis.
Dette krever at løsningen må være fleksibel, slik at den er mottakelig for å utvides med nye tjenester og med nye målgrupper. Fleksibilitet er avhengig av den grunnleggende arkitekturen som organisasjonen velger for portalbyggingen.
- Vi mener det er viktig å skille mellom to grunnleggende konsepter: plattform og tjenester. Noen selskaper, blant dem Microsoft i sin ".Net"-propaganda, har en tendens til å sause sammen plattform og tjenester. Det er viktig å holde disse tingene fra hverandre. En plattform er noe du må identifisere i hovedsak ut fra de systemene du allerede har. En vellykket bedriftsportal er ikke avhengig av at du velger en ny plattform. Det er tvert i mot gjerne avhengig av at du gjør mer intelligent bruk av det du allerede har. Men det gjelder å identifisere hva som skal være selve plattformen. På tjenestesiden gjelder det å være klar over at det finnes mange produkter for å realisere de samme tjenestene, og at plattformen du har kan være avgjørende for å velge den mest hensiktsmessige løsningen.
Plattformen kan ha flere former, forklarer Hureau.
- I noen organisasjoner kan en bestemt e-handelsløsning være plattformen. I andre kan ERP-systemet, for eksempel SAP eller Oracle, utgjøre plattformen. IBM-stormaskiner og omkringliggende løsninger utgjør en annen slags plattform. Hvis du har bygget opp vesentlige systemer på grunnlag av for eksempel databasen og mellomvaren til Sybase, kan det være rett å oppfatte dette som din plattform. I andre tilfeller kan Microsoft-systemer være plattformen. Plattformen kan ha mange former, mye avhenger av organisasjonens historie.
Det som er felles for plattformen for bedriftsportaler, er at de må realiseres på maskinvare som tilfredsstiller krav til døgnkontinuerlige tjenester, og på programvare som er orientert mot standarder som XML og Java, anbefaler Hureau.
- Slike standarder er nemlig bindeleddet mot tjenestesiden i bedriftsportalen, der det utvikles nye samlende XML-baserte protokoller som UDDI (Universal Description, Discovery and Integration) og SOAP (Simple Object Access Protocol).
Den viktigste utviklingen innen bedriftsportaler de kommende år vil ifølge Hureau skje på tjenestesiden, etter hvert som man får en infrastruktur som gjør det stadig enklere for applikasjoner å ha direkte kontakt med hverandre. Da vil bedrift til bedrift-løsninger oppfattes som en utvidelse av tjenester i allerede eksisterende portaler, framfor spesielt utviklede applikasjoner som integreres i et web-grensesnitt.
- Portaler vil bli sentrale komponenter i likestilte nettverk ("peer to peer computing") bedrifter i mellom, der moderne arkitektur sikrer fleksibilitet og enkel integrasjon av stadig nye tjenester.
På brukersiden innebærer dette en stadig større grad av det man kan kalle "personalisert kontekst".
Nye webstandarder går blant annet ut på at all informasjon skal bære bud om hva det inneholder. Hvis du trenger et bestemt tall, for eksempel spritsalget i Oppland i forrige kvartal, vil det finnes brukervennlige metoder - tjenester - for å grave fram det korrekte tallet så sant noen har lagt det ut på nettet.
- Dette vil etter hvert bryte ned mye av skillet mellom strukturert og ustrukturert informasjon. Komponenter som lar deg dra nytte av dette skillet, og automatisere innhenting av informasjon på et langt mer avansert vis enn noe som er mulig i dag, vil dukke opp i bedriftsportaler om to til tre år, tror Pascal Hureau.
