Begrepsforvirring i Datatilsynet

Datatilsynet jobbet i hele fjor høst med Telenors konsesjonssøknad på Telefonkatalogen Hvite sider på Internett. Tilsynet har i sin behandling skapt et noe uklart skille mellom Internett- og online-tjenester.

Datatilsynet skriver i et brev til Telenor Media av 26. oktober 1998, at et abonnementsregister (som Telefonkatalogens Hvite sider, red. anm.) ikke kan utleveres med mindre kunden har samtykket til utleveringen. Personregisterloven regulerer ikke særskilt hvilken form samtykket krever.

Ved distribusjon av personopplysninger i den trykte katalogen og opplysningen 180 har tilsynet kommet til at personverntruslene er så begrensede at et passivt samtykke oppfyller lovens krav.

Når det gjelder distribusjon av telefonkatalogen elektronisk mener tilsynet at det kreves et aktivt samtykke fra kunden fordi denne utleveringen definitivt ikke er omfattet av det samtykket kunden har gitt for distribusjon av opplysningene. Mange har vært kunder i lang tid før elektronisk distribusjon ble et tema og har således aldri satt seg inn i problemstillingen.

Likevel har tilsynet fraveket sitt krav om aktivt samtykke når det gjelder distribusjon av katalogen på CD-ROM og online, under forutsetning av at abonnenten blir gitt informasjon om publiseringen, samt at kunden blir gitt en anledning til å reservere seg - et såkalt passivt samtykke.

Tilsynet har derimot ikke vært villig til å fravike sitt krav til aktivt samtykke når det gjelder Internett, som tilsynet ser på som en stor trussel fordi hvem som helst kan koipere informasjon og fordi utleggelse på nett i praksis betyr utlevering av informasjon til utlandet - noe som fordrer enda strengere krav til personvern.

Datatilsynet bruker begreper som "online" og "elektronisk overføring via tele- eller datanettverk" på den ene siden og "Internett" på den andre siden.

Det står i klartekst i Telenor Medias konsesjon at "Utlevering kan skje gjennom bruk av elektronisk lagringsmedium (tape, diskett CD-ROM e l) eller elektronisk overføring via tele- eller datanettverk."

Innenfor Datatilsynets online-begrep eller "elektronisk overføring via tele- eller datanettverk" faller blant annet lukkede Internett-tjenester (hvor det stor sett er tilstrekkelig med passivt samtykke), mens åpne Internett-tjenester faller utenfor og derved rammes av det mye strengere kravet til aktivt samtykke.

For lesere med god kjennskap til data, nettverk, online, Internett osv. kan Datatilsynets fortolkninger synes noe underlige. Før Internett ble utbredt var det stort sett greit fordi man hadde å gjøre med proprietære og lukkede online-tjenester og nettverk. Nå, derimot, er de fleste av disse enten borte eller integrert med Internett. Å skille mellom Internett og online-tjenester blir dermed noe kunstig - og vanskelig.

Er ikke Internett simpelthen "elektronisk overføring via tele- eller datanettverk?"

------

(Se også artikkelen "Beleilig avslag for Telenor" - se peker i margen til høyre, red.anm.)

Til toppen