Bill Gates går av 1. juli.

Begynnelsen på slutten for Microsoft?

1.juli går Bill Gates av som styreformann og leder av Microsoft. Problemene står i kø.

Administrerende direktør Arild Haraldsen i Norstella/eForum bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.

Begynnelsen på slutten for Microsoft?

1.juli går Bill Gates av som styreformann og leder av Microsoft. Betyr det begynnelsen på slutten av Microsoft? En kjent Microsoft-analytiker Mary Jo Foley, mener nei. Ja, mon det?

Mary Jo Foley har fulgt Microsoft utenifra de siste 25 år, og har god kunnskap om Microsofts strategi og produkter, og gode kilder også innenfra Microsoft. Hennes blogg er blant de mest leste. Hun har nå skrevet en bok om hva som kan tenkes å skje når nå Bill Gates trekker seg, Microsoft 2.0 med undertittel: Hvordan Microsoft legger sine planer for en post-Gates periode. Hun konkluderer stort sett med at det meste vil være som før.

Foleys analyse er selvsagt spennende og relevant lesning, men jeg undres på om ikke hennes langvarige og dype kunnskap om Microsoft gjør henne noe blind for de utfordringer Microsoft står overfor. Etter min mening har hun både rett og ikke rett: Mye vil være som før, men på sikt – 5 år – vil få se et vesentlig endret Microsoft.

Noen fakta om den aktuelle markedssituasjon Microsoft står i akkurat nå:

  • Det nye operativsystemet Vista har vist seg å være en lite vellykket produktlansering. Bare 10 – 15 prosent av kundene har tatt dette i bruk. Alle venter nå på Windows 7.
  • Både Apple og Linux øker sine markedsandeler på bekostning av Microsoft.
  • Aksjekursen er i dag vesentlig lavere enn i 2000; den har ligget flat ganske lenge, og ingenting tyder på noen bedring.
  • Microsoft har foreløpig mislykkes i å erverve seg Yahoo! for å forsterke sin posisjon på søkemarkedet.

Men disse utfordringene gir allikevel ikke grunn til noen betydelig bekymring, og ryster ikke fundamentet for Microsoft. Mislykkede produktlanseringer har skjedd før; Apples og Linux økte markedsandel er marginal, og lavere aksjekurs har neppe noen betydning for verken aksjonærene, og i hvert fall ikke konkurransen i markedet. Verre er det selvfølgelig at de ikke (pt.) har klart å sikre seg Yahoo!, men selv om de skulle gjøre det vil det oppstå problemer med å integrere Yahoo!s virksomhet i Microsoft, og det er mulig at Microsoft også får problemer med konkurransemyndighetene.

Samtidig: selv om Microsoft ikke skulle lage ett eneste nytt produkt etter 1. juli i år, vil inntektsstrømmen fra lisenser på operativsystem og Office-pakken fortsette å strømme inn i mange år ennå. Det – i tillegg til den betydelige kapital Microsoft besitter – medfører at det skal et jordskjelv til før Microsoft vakler.

Men hva kan det ”jordskjelvet” være? Det er ikke dagens operative problemer slik de er beskrevet ovenfor, men mer grunnleggende endringer i omgivelsene, enten i form av regulatoriske og konkurransebegrensede tiltak, eller helt ny teknologi med nye aktører. Men det kan også være interne forhold så som hvem som på sikt blir leder av Microsoft. Og det er her jeg mener Foley undervurderer de langsiktige strømningene.

Regulatoriske tiltak. Det viktigste som skjer på dette området er de fremstøt som EU-kommisjonen har satt inn mot Microsoft. Her har det som kjent vært en langvarig kamp og prosess, som Microsoft har tapt, og – tilsynelatende - innrettet seg etter. Men for første gang har Kommisjonen måttet bøtelegge et firma to ganger for ikke å ha rettet seg etter Kommisjonens beslutninger. Så den reelle vilje til å tilpasse konkurransemyndighetene synes ikke å være tilstede.

Mer knusende dom om ISOs arbeid med OOXML, kan neppe avsies. Riktignok vant Microsoft frem med å få ISO til akseptere OOXML som åpen standard for kort tid siden. Den beslutningen er imidlertid kansellert pga. protester fra 4 land. Den som har kommet dårligst ut av dette er ISO som for all fremtid har diskvalifisert seg som aktør for å fremme standardiseringen innen IT-området. Når digi for kort tid siden siterte EU-kommisjonær Neelie Kroes for følgende uttalelse ”Dersom [standardiseringsorganer] trenger hjelp til å stramme opp sine regler for å unngå å bli manipulert av snevre kommersielle interesser… har de min støtte. Min dør er alltid åpen.” Mer knusende dom om ISOs arbeid med OOXML, kan neppe avsies.

Det kan innvendes at denne situasjonen kun gjelder Europa og ikke resten av verden. Imidlertid: i Asia og Afrika vil fri programvare vokse frem uansett på grunn av økonomiske forhold og konkurranse.

Ny teknologi med nye aktører. En annen utfordring er ny teknologi levert av nye aktører. Det har som kjent flere nye ”fenomener” i de senere år som springer ut av de muligheter Internett gir. Det er nok å nevne Facebook, MySpace, YouTube etc. i tillegg til ”etablerte” som Google. Disse er forskjellig i karakter: Facebook og MySpace er sosiale nyvinninger og YouTube i tillegg en mediarevolusjon. Det som imidlertid er felles for disse er at dette er teknologier som er drevet frem av og for et (ungt) forbrukermarked – i likhet med for eksempel det proprietære produktene som Apple leverer som iPod og iPhone. I tillegg er disse produktene resultat av en innovativ prosess, og har skapt et helt nytt marked: annonseinntekter på Internett.

Her står kanskje den største utfordringen for Microsoft. Uansett hva Microsoft selv sier og hvor mye de enn peker på størrelsen på FoU-virksomheten sin eller antall patenter de har – Microsoft er ikke noe innovativt selskap. Strategien har fra første stund vært en ”follower” – følge etter der andre brøytet vei; det gjaldt operativsystem i sin tid, via kontorstøtte-pakker, over til nettelesere og søkemotorer. Dette har gitt seg konkrete utslag i oppkjøp av produkter og selskaper på områder som er nye og/eller utfordrende for Microsoft.

Et viktig element i denne utviklingen er om dette skaper helt nye forretningsmodeller for IT-utviklingen – forretningsmodeller som Microsoft antagelig vil ha vansker med å tilpasse seg. Dette bygger på som ofte kalles – noe feilaktig – ”gratisøkonomien”.

Yochai Benkler har i sin bok ”The Wealth of Networks” pekt på hvordan det han kaller ”sosial produksjon” endrer det tradisjonelle IT-markedet. Internett har skapt en desentralisert og individuell produksjonsplattform som oppmuntrer til sosiale utviklingsprosesser frikoblet fra tradisjonelle markedsmekanismer og proprietær teknologi. Drivkraften her er ikke bare felles utviklingsplattform, lavere kostnader for utvikling og bruk av teknologi, men også at fokus flyttes fra tilbud til etterspørselsorientert produktutvikling.

Det det også betyr – i følge økonomen Paul Romer – er at drivkraften i økonomien flyttes fra patentrettigheter på produkter til betydningen av å lage forretningsmodeller på anvendelse av fri og distribuert kunnskap. Romer mener at «rival» (patentbeskyttet kunnskap) er til hinder for økonomisk vekst, ”non-rival” (gjenbruk av fri kunnskapsbasert produksjon) er kjernen i den nye økonomien. Når en får lave investeringskostnader - gjennom bidrag fra globale fellesressurser basert på fri kunnskap – flyttes inntektsstrømmen til elementer som ligger utenfor selve teknologien. Googles inntektstrøm ligger for eksempel ikke på søk i seg selv, men hva søk kan føre til i form av annonseinntekter fra de firmaer som blir oppsøkt.

Det går på noe så enkelt som om Microsoft klarer å akseptere fri programvare eller ikke. Hvorvidt Microsoft klarer å tilpasse seg denne endringen, gjenstår å se. Det går på noe så enkelt som om Microsoft klarer å akseptere fri programvare eller ikke.

Det er i denne sammenheng interessant å se hvordan IBM klarte omstillingen de var nødt til å foreta i begynnelsen av 90-årene (da de nesten var konkurs). De endret sin forretningsmodell radikalt fra maskinsalg som dominerende inntektskilde til tjenestesalg, og bruk av fri programvare (Linux) for å gi markedet et verdiøkende tilbud til de proprietære løsningene. Dette ble gjennomført ved at de ansatte en helt ny leder med erfaring utenfor IT-bransjen (Lous Gerstner).

Det bringer oss over til det siste spørsmålet: Hvem overtar etter Bill Gates?

Svaret er tilsynelatende opplagt: Det er Steve Ballmer. Men når jeg antyder at svaret kanskje ikke er like opplagt, er det fordi Steve i praksis har ledet Microsoft i 8 år nå, og har for øvrig vært ansatt der i de siste 28 år. Kan noen virkelig tro at Steve Ballmer en mann for fremtiden? Vil han kunne se på Microsoft med nye øyne? Jeg tror det blir en endring der i løpet av et par år. Og da er spørsmålet: Er Microsoft best tjent med å bli ledet av en teknolog (som Bill Gates), av en markedsmann (som Steve Ballmer) eller en helt ny utenfra. - Det er det dilemmaet Microsoft utvilsomt er opptatt av i disse dager når de takker av Bill Gates.

Pengemaskinen og den markedsdominerende programvareleverandøren Microsoft vil leve godt i mange år fremover uten å bekymre seg for verken sin inntjening eller markedsandel.

Men – i motsetning til Foley mener – på sikt er problemene store nok:

  • EUs regulatoriske virksomhet vil redusere deres innflytelse i det europeiske markedet, og vil fremme utvikling og bruk av fri programvare.
  • Microsofts strategi – som ”follower” og oppkjøper av andres innovative produkter – vil ikke endres. Det vil begrense deres mulighet til å være nyskapende, og dermed gradvis redusere deres innflytelse i IT-markedet.
  • En ny forretningsmodell for IT-bransjen er i ferd med springe frem ved ”sosial produksjon” frikoblet fra tradisjonelle markedsmekanismer og proprietær teknologi. Den vil neppe Microsoft klare å tilpasse seg til.
  • I tillegg ligger det en stor å finne en ny leder etter Steve Ballmer i løpet av få år.

(Mary Jo Foley: Microsoft 2.0, How Microsoft Plans to Stay Relevant in the Post-Gates Area, Wiley 2008. Marys blogg finner du her

EUs arbeidsgruppe for eGovernment (IDAbc) arrangerer åpent møte om IT-politikken i Brussel 25. juni)

Yochai Benkler: “The Wealth of Networks, How Social Production Transforms Markets and Freedom”, Yale University Press, 2006

Arild Haraldsen

    Les også:

Til toppen