Statsstøtten forsvinner, og det har Friprogsenteret visst var en reell mulighet i mange år.

Beklager Friprog, dette holder ikke

KOMMENTAR: Sjokk at de er sjokkert over sjokket.

Klokkene ringer for Nasjonalt senter for fri programvare, som i forrige uke fikk beskjed om at statsstøtten forsvinner.

Ingen vet hvor det bærer nå, men jeg finner reaksjonen på det foreslåtte statsbudsjettet underlig, defensiv og tafatt.

Sjokk og vantro er den eneste reaksjonen Friprogsenterets leder Morten Amundsen har klart å gi siden statsbudsjettet ble presentert onsdag i forrige uke. Han var sjokkert over at de var strøket fra budsjettet, mer klarte han ikke si.

Å miste sin fullfinansiering som inneværende år var på 4,5 millioner kroner er dramatisk. Da er det ikke til å begripe at ledelsen ser ut til å stikke hodet i sanden i situasjonen som har oppstått. Amundsen kunne ikke svare på et eneste spørsmål da jeg ringte ham denne uken for å følge opp.

Betegnende er det også at senterets egne fødselshjelpere og eiere tilsynelatende ikke bryr seg. Nasjonalt kompetansesenter for Fri Programvare AS ble etablert i 2007 av Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskolen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Norge.

Sistnevnte bransjeorganisasjon er de eneste som har kommentert bortfallet av Friprogsenterets levegrunnlag, og det gjorde de relativt tørt og klinisk, og med antydningen at senteret ikke lenger er så viktig.

Amundsen vet utmerket godt at virksomheten hvert eneste år siden 2008 har fått klar beskjed fra regjeringen om å stable på plass egne inntekter. Det har de ikke gjort.

Friprogsenteret fikk en vekker da fullfinansieringa ble foreslått fjernet fra statsbudsjettet allerede i 2012, nettopp med dette som argument. Amundsen var sjokkert den gangen også, den daværende rødgrønne regjeringen snudde, og statsstøtten på drøye 4,5 millioner kroner ble videreført i tolvte time.

Å si at han er sjokkert i dag, uten å ville si noe som helst mer, det holder bare ikke.

(For å gni det inn, så var overskriften i digi.no da senteret likevel fikk penger sommeren 2012 denne: Sjokkmelding: Friprogsenteret overlever)

Taushet er ikke gull

Over én uke etter årets nye "sjokk" har Friprogsenterets leder ennå ikke klart å svare oss på et eneste spørsmål om deres videre eksistensgrunnlag. Julen nærmer seg med trollsteg, og hvordan har Amundsen tenkt å lønne senterets 3,5 årsverk fra neste år?

Sitter Morten Amundsen nå på kontoret sitt og formulerer varsel til sine ansatte om at arbeidsplassene deres vil forsvinne?

Hvilke planer er lagt for å kunne stå på egne ben? Hvis vi tar følelsene og synsingen ut av ligningen, hvilke målbare resultater kan senteret vise til? Er det i det hele tatt behov for dem lenger?

Det er all grunn til å være kritisk. Slike spørsmål må Amundsen og hans kolleger kunne svare på, også uten ukers betenkningstid.

Så er det sånn at fri programvare ikke er gratis. Jeg skriver det hvis noen måtte være i tvil. Dette er en modell der man får – og forplikter seg til et sett med friheter, blant annet retten til å studere og kopiere kildekoden. Det offentlige som landets desidert største innkjøpere kan saktens ha godt av å kjenne hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene innebærer.

Det behøver ikke spare samfunnet for sløsing med skattebetalernes penger, lisenskostnader er som kjent bare en liten del av løsningers faktiske kostnad, men ingen kan benekte at det finnes tilfeller der friprog også kan gi store innsparinger.

For oss i pressen har senterets ansatte vært en viktig alternativ stemme, en korreks og en målbærer av kompetanse om alternativer til en svært leverandørstyrt og Microsoft-dominert næring. Det ville være synd hvis det forsvant.

Samtidig signaliserer regjeringen nå at senteret ikke lenger er så viktig som før.

Statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderningseringsdepartementet sier meg at det hele tiden har vært forutsetningen at støtten til Friprogsenteret var midlertidig, og ville falle bort på et tidspunkt. Som altså ble nå.

Dette signaliserer, ifølge Chaffey, ikke at regjeringen er noe mindre opptatt av fri programvare.

– Det gjør ikke det. Jeg tenker at situasjonen er annerledes i dag enn da senteret ble opprettet. Det er mye mer fri programvare i dag. Jeg skal ikke si at det ikke trengs, tvert imot tror jeg fri programvare er mye brukt og en god modell på mange områder, sier statssekretæren til digi.no.

Menneskene som jobber i friprogsenteret kjenner vi som dyktige og bra folk. Jeg håper kompetansen de representerer ikke dunster bort. Men det lover ikke godt at både ledelsen og de fleste eierne ser ut til å trekke på skuldrene. Det er kanskje det egentlige sjokket her.

    Les også:

Til toppen