Bekymret for norsk bredbåndsutvikling

IKT-Norge er bekymret for at Norge sakker akterut i bruk av høyhastighets internett-aksess.

En fersk rapport fra Economist Intelligence Unit viser at Norge har rykket fram fra 12. til 4. plass på to år i e-modenhet. Norge leder innenfor flere av de seks områdene som er målt og ligger i teten på "consumer & business adoption". Dette innebærer at vi er raske til å ta i bruk ny teknologi innen e-handel og elektronisk forretningsutvikling.

Norge leder også an i tilgang til teknologi og bruk av smalt bredbånd som ADSL, men rapporten viser at vi er en sinke på anvendelse av større båndbredde fra 10 megabit i sekundet.

Dette bekymrer IKT-Norge som lenge har jobbet mot politikerne for tilskudd til distriktene. IKT-Norge har tidligere foreslått en bredbåndspott på 6,2 milliarder kroner som skal sikre alle tilgang til bredbånd i 2007. Kostnadene foreslås fordelt 50 prosent på kommunene og 50 prosent på staten.

Kostnadsestimatene gjelder skalerbare løsninger i alle typer transportnett fra riksveier til fylkesveier og for etablering av fiber i Finnmark og i alle grisgrendte strøk. Også for de 300.000 husstandene som i dag oppgis ikke å ha adgang til ADSL.

Stor var skuffelsen da forslaget ble nedstemt av et flertall på Stortinget i februar.

- Norge er et sant annerledesland på bredbånd, raste IKT-Norge etter utfallet.

Sammenlignet med Sverige som nå er over i fase 2 og bygger høyhastighetsbredbånd basert på fiber og radio, er utviklingen i Norge basert på lavhastighetsbredbånd på kobber. Dette blir som norske skiløpere skal fortsette å gå på treski mens svenske konkurrenter går på moderne glassfiberski. En utvikling vi er dømt til å tape, stod det i en pressemelding fra IKT-Norge.

- Rapporten som nå kommer fram bare bekrefter det vi lenge har fryktet og kjempet for. Vi ser at stadig flere andre land satser på fiber og tung bredbåndsutbygging, mens kanskje hele 90 prosent av bredbånd i Norge er basert på ADSL, sier Per Morten Hoff til digi.no.

Han håper nå at rapporten vil hjelpe politikere til å innse at høyhastighets internett-aksess må prioriteres og at den politiske vilje for statlig støtte endres i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Det er fortsatt over 60 kommuner som i dag ikke har bredbånd og IKT-Norge frykter en digital skjevhet ute i distriktene dersom staten snart ikke griper inn.

Til toppen