Alle Telenors kataloger finnes nå både på CD-ROM og åpent på Internett, med unntak av den vanlige telefonkatalogen, Hvite sider, som Datatilsynet i utgangspunktet ikke vil gi selskapet lov til å publisere elektronisk uten aktivt samtykke fra hver enkelt abonnent.
Uten samtykke brytes personregisterloven.
Katalogdirektør Wenche Holen sier til digi.no at Telenor Media i høst søkte om konsesjon for å legge ut telefonkatalogen for privatpersoner på Internett, men fikk i november avslag fra Datatilsynet.
Likevel selges Hvite sider elektronisk både på CD-Rom og på medlemstjenester på Internett.
- Katalogen er tilgjengelig for medlemmer av SOL Referanse. Disse abonnerer på en tjeneste, og det gjør at det finnes en oversikt over brukerne, forteller Holen.
Dette skyldes at Datatilsynet - til Telenors fordel - har fraveket sitt krav om aktivt samtykke for elektroniske utgaver av Hvite sider på CD-Rom og lukkede Internett-tjenester.
Fritaket fra aktivt samtykke legger veien åpen for Telenors kommersielle elektroniske distribusjon av Hvite sider på CD eller lukkede Internett-tjenester. Når det gjelder åpen distribusjon over Internett, er Datatilsynet langt strengere.
Holen forteller at tilsynet insisterer på at Telenor må ha aktivt samtykke fra alle abonnentene som skal oppføres i en gratis nummeropplysningstjeneste på Internett.
Datatilsynet gir dermed Telenor et solid alibi for ikke å måtte gi bort Hvite sider gratis på Internett.
Telenor er pålagt å følge Datatilsynets krav til personvern, og selskapet fastholder at det ikke er gjennomførbart å innhente aktivt samtykke fra alle kundene. På spørsmål om det ikke er mulig å innhente samtykke i forbindelse med den kvartalsvise telefonregningen, avviser Holen det "som praktisk umulig".
Holen sier at det - tross søknad - ikke er tatt en forretningsmessig avgjørelse på om at Hvite sider skal gjøres tilgjengelig på Internett.
- Dette er en såpass stor og viktig avgjørelse, og den er for tidkrevende til at vi vil ta den før vi vet om vi får konsesjon, sier Holen.
Datatilsynets vikarierende informasjonssjef Gunnel Helmers begrunner avslaget på konsesjon om distribusjon av Hvite sider på Internett med at folk skal ha en god mulighet til å reservere seg.
- Vi har ikke forbudt Telenor å legge ut Hvite sider på nettet, men de har ikke lov å legge ut opplysningene uten abonnentenes samtykke. Vi krever et aktivt samtykke, og det betyr at abonnentene skal vite hva de sier ja til, og si ja aktivt.
Helmers legger til at Internett er et kraftig medium, og at det derfor er ekstra viktig å beskytte abonnentene. Hun innrømmer likevel at det kan synes å være en viss inkonsekvens i at Hvite sider er tilgjengelig innenfor en medlemstjeneste på Internett (SOL Referanse) selv om ingen abonnenter har gitt sitt aktive samtykke, tatt i betraktning at samme informasjon krever aktivt samtykke på en åpen nettjeneste.
Tilsynets saksbehandler - Therese Fevang - sier at Datatilsynet ga konsesjon til Telefonkatalogen Online i 1996, og Telenor Media benytter seg av Posten SDS, SOL Referanse, A/S EDB, IBM Norge og Telenor Nextel som distribusjonskanaler for denne.
Da avgjørelsen ble tatt i 1996 om å gi elektronisk konsesjon til Telenor Media, ble Internett oppfattet som en mindre trussel enn i dag. Fevang antyder at avgjørelsen kunne blitt annerledes om den skulle tas i dag.
Fevang ønsker å understreke at Datatilsynet mener det er en forskjell for Telenors telefonabonnenter når det gjelder informasjon tilgjengelig på en lukket medlemstjeneste og en åpen, gratistjeneste, uten å kunne spesifisere dette nærmere.
-----
(Se også artikkelen "Begrepsforvirring i Datatilsynet" - se peker i margen til høyre, red.anm.)
