Bemerkelsesverdig om elektronikkens århundre

Professor Arthur D. Chandler jr. - verdensberømt for sitt slagord om "Strategy before Structure" og en rekke prisbelønte bøker innen bedriftshistorie og bedriftsstrategi - har i sitt nittiende år skrevet en bok om elektronikkens århundre. Det har blitt en bemerkelsesverdig bok. For professoren tar feil på sentrale punkter.

Chandler tar ikke sikte på å beskrive hvordan IT endret samfunnet i forrige århundre. Han forsøker heller ikke å analysere hvordan IT-utviklingen skapte verdens største industri. Hans mål er derimot å foreta en beskrivelse og vurdering av hvordan IT-industrien endret maktrelasjonene mellom land og regioner. Hans hovedtese er at konkurransedyktig industri skapes av "tillært organisasjonsmessig kababilitet" - et begrep jeg kommer tilbake til senere i artikkelen -, og i et nettverk av industrielle vekstområder à la IT-satsingen på Fornebu. Altså ikke av enkeltmennesker og innovative, nye selskaper.

"Enkeltmennesker kommer og går, organisasjoner består", slik Chandler så provoserende sier det, tilstrekkelig provoserende til å lese boken. For dette er jo i strid med det meste av det vi har lært oss, også i strid med mye som ligger i teorien om den kunnskapsbaserte bedrift.

Professorens konklusjon på hva som skjedde i elektronikkens århundre fra 1900 til 2000 er lite oppsiktsvekkende:

  • USA var den ledende nasjon innen IT (hardware og software) samt mikroprosessorer
  • Japan var den ledende innen forbrukerelektronikk og minnebrikker, men styrket sin posisjon innen tradisjonell IT sterkt i 80-årene ved bl.a. å stjele en rekke patenter, kjøpe opp betydelige deler av euruopeisk dataindustri samt amerikanske Amdahl
  • Korea og Taiwan, sammen med Japan og en rekke land i Sørøst-Asia, etablerte i slutten av perioden en sterk posisjon på bekostning av USA som produsenter av halvlederteknologi
  • Europa tapte alt både som leverandør av IT, prosessorer og forbrukerelektronikk i 80-årene. Europa har i dag ingen betydelig industri på noen av disse områdene.

Så langt er vel ikke observasjonene hverken oppsiktsvekkende eller nye. Men de er mangelfulle:

  • Chandler har bevisst utelatt telekommunikasjon som del av elektronikkbegrepet. Grunnen er at teleindustrien er eldre enn IT-industrien, har vært gjenstand for sterke reguleringer, og har dermed hatt en helt annen markedsmessig utvikling enn IT-bransjen. Chandler har derfor tilsynelatende ikke fått med seg at telebransjen er de-regulert, og i dag spiller en betydelig rolle innen konvergensen mellom IT og forbrukerelektronikk. Hadde han tatt for seg teleindustrien hadde obersvasjonene hans også endret seg: Det er Europa - og i noe mindre grad Japan - som i dag er dominerende innen mobilkommunikasjon, mens USA nærmest er fraværende på dette området
  • Elektronikkens århundre omhandler tidsperioden 1900 til 2000. Allikevel stopper Chandlers tallmateriale og analyser i 1995. Det betyr at han går glipp av Internett-utviklingen. (Riktignok har han en kort historisk fremstilling av Internett, men kommer i den sammenheng i skade for å skrive at Internett ble frigitt til kommersiell bruk i 1995. Det riktige skal være 1992). Hadde han tatt med seg Internett-utviklingen, ville hans konklusjon vært en annen: Internett-utviklingen har forsterket USAs dominerende posisjon
  • Chandlers utgangspunkt for å beskrive både forbrukerelektronikk og IT er at disse bransjene konvergerer i felles produkter. Fordi beskrivelsen hans stopper opp i 1995 er DVD det eneste konkrete felles produkt han tar med. Han har derfor oversett utviklingen innen spillemaskiner, PDA-er, mobil-kommunikasjon, etc., områder hvor japansk forbrukerelektronikk og amerikansk IT-industri slåss i samme marked. Hadde han tatt med seg dette ville han ha sett at det er markedskompetanse og ikke produksjonskompetanse som vil være avgjørende for konkurransen. Da ville hans konklusjon vært at japansk forbrukerelektronikk er på vikende front overfor amerikansk IT-industri

Det finnes flere innvendinger, men jeg nøyer meg med disse. For det sentrale er Chandlers hovedkonklusjon, nemlig at japansk dataindustri er i ferd med å overta hegemoniet fra amerikansk dataindustri. I fremtiden - sier Chandler - vil Japan bli dominerende på utvikling av hardware av enhver type (datamaskiner, prosessorer og forbrukerelektroniske produkter), mens USA vil innta rollen som ledende leverandør av software og IT-relaterte tjenester.

Hvordan begrunner Chandler dette? Jo, markedsmessig styrke innen elektronikk bygges opp av "tillært organisasjonsmessig kapabiltet". Det betyr teknisk kompetanse - basert på forskning; funksjonell kompetanse innen produktuvikling, produksjon og markedsføring, samt ledelseskompetanse, bygget opp over lang tid gjennom store industrikonglomerater som har et bredt produktspekter og et tverrgående samarbeid med andre. Mao. japanske industrigiganter som de fem IT-selskapene Fujitsu, Hitachi, NEC, Toshiba og Mitsubishi, og de fire leverandørene av forbrukerelektronikk: Matsushita, Sony, Sharp og Sanyo, som alle er samlet i tette industrisentra rundt Tokyo og Osaka, og på øya Honshu - alt innen fire timers kjøring med Japans berømte supertog.

Ingen amerikanske selskaper kan måle seg med dette. De er - ifølge Chandler - spesialiserte firmaer (med IBM som et mulig unntak),og ligger spredd rundt i USA: IBM i New York, Microsoft i Seattle, Dell og TI i Texas, Motorola i Chicago og bare Intel, HP og Sun i Silicon Valley.

Det Chandler altså sier er at store industrikonsern med en mangeartet virksomhet som fungerer i industriparker (som han kaller nexus), og som klarer å bygge opp en organisasjonsmessig læringsevne, vil representere uoverstigelige inngangsbarrierer til markedet for nye, innovative selskaper. Det er derfor de store industrikonglomeratene som vil dominere IT-markedet i tiden fremover.

Entrepenørskap og innovativ produktutvikling vil altså ikke ha noen betydning for den videre utvikling. Venture-kapital vil heller ikke spille noen stor rolle, mener Chandler.

Hva med Silicon Valley - området i San Josè-dalen syd for San Franscisco? De har ikke evnet annet enn å skape kimer av ny teknologi, men "fails to exploit the long-term potential of those technologies by building integrated learning bases", sier - og skriver, og dermed antageligvis også mener - Chandler.

Chandlers bok er basert på omfattende tallmateriale fra amerikansk, europeisk og japansk IT-industri over store deler av "elektronikkens århundre". Chandlers bok er derfor et skole-eksempel på hvordan tall kan tildekke realiteter.

Jeg skulle ønsket Chandler hadde lansert et nytt slagord før han skrev denne boken: "Conception before figures".

(Alfred D. Chandler jr. "Inventing the Electronic Century - The Epic Story of the Comsumer and Computer Industries", The Free Press, 2001)

Til toppen