Noen av de største IT-selskapene ber om at EUs kommende patentsystem legger hindringer i veien for patenttroll.

Ber EU bekjempe patenttroll

Apple, Google, Microsoft og Samsung er faktisk enige om noe.

I alt 15 selskaper og organisasjon, de fleste av dem store teknologiselskaper, har gått sammen om å skrive et åpent brev til EU angående patenttroll.

EU er i ferd med å innføre et felles patentsystem, noe de 15 selskapene i utgangspunktet ser fram til. Men i brevet går det likevel fram at selskapene er bekymret over to aspekter ved det 15. utkastet til regler for Unified Patent Court (UPC). Selskapene mener at de to aspektene vil underminere fordelene ved å skape betydelige muligheter for misbruk.

To svært sentrale spørsmål i patentstridigheter er:

  • Har patentet blitt krenket?
  • Er patentet gyldig?

Ifølge brevet tillater UPC-avtalen at disse spørsmålene avgjøres av ulike domstoler, men avtalen gir liten veiledning til når eller hvordan dette bør eller ikke bør gjøres.

Ifølge de 15 selskapene kan dette gjøre det mulig for saksøkere å oppnå raske avgjørelser om patentkrenkelser, sammen med midlertidig utestengelse av produkter fra det europeiske markedet, før det har blitt avgjør om det aktuelle patentet faktisk er gyldig.

– Gitt de drastiske følgene en slik kjennelse har for den tiltalte, vil prinsippløse saksøkere kunne hente ut betydelige royalties (gjennom forlik eller dommer) fra europeiske og andre selskaper, basert på lavkvalitetspatenter som potensielt er ugyldige, heter det i brevet.

Interessant nok har denne problemstillingen også vært aktuell i flere patentsaker de siste årene hvor begge motpartene er blant selskapene som har undertegnet brevet.

Men nå ber selskapene flere av EUs institusjoner om å sikre at prosedyrene i slike saker har klare retningslinjer og en forutsigbarhet ved håndteringen av slike todelte saker.

Det andre aspektet brevet omtaler, dreier seg om behovet for en klargjøring om når midlertidige pålegg om import- og salgsforbud skal kunne gis av en domstol. Dette vil bli spesielt viktig etter UPC er innført, fordi slike forbud vil gjelde for store deler av Europa.

USA som skrekkeksempel

I brevet vises det også til situasjonen i USA, hvor selskaper som har som hovedformål å kassere inn royalties for lavkvalitetspatenter, har blitt et stort problem. Disse selskapene, kalt Patent Assertion Entities (PAEs) i brevet, skal i 2011 alene gitt amerikanske bedrifter en en kostnad på 29 milliarder dollar.

Det har vist seg at påstandene om patentkrenkelse som disse patenttrollene kommer med, svært ofte er falske eller basert på ugyldige patenter. I brevet heter det at bare ni prosent av patentene som har blitt fullt ut gransket av domstoler i forbindelse med søksmål fra disse selskapene, har blitt kjent gyldige.

Likevel er disse selskapene lønnsomme, fordi de svært ofte lykkes i å inngå et forlik med motparten. En undersøkelse det vises til i brevet, forteller at hele 58 prosent av alle patentsøksmål i USA er anlagt av PAE-er.

Så langt har dette vært et mindre problem i Europa, men ifølge brevet har PAE-er begynt å etablere seg i flere europeiske land. Med brevet ønsker de 15 selskapene å begrense disse aktørenes mulighet til å drive denne formen for virksomhet.

Brevet er undertegnet av Adidas, Apple, BlackBerry, Bull SAS, Cisco, Deutsche Post, Deutsche Telekom, European Semiconductor Industry Association (ESIA), Google, HP, Intel, Microsoft, Samsung Electronics, Syndicat de l’Industrie des Technologies de l’Information (SFIB), Telecom Italia og Yahoo.

Utpressing
I et eget blogginnlegg skriver Catherine Lacavera, direktør for patenttvister i Google, at patenttrollene i praksis driver med utpressing av produktive selskaper, og at dette er en betydelig hemsko for innovasjon.

– Hele poenget med et patentsystem er til syvende og sist for å fremme innovasjon. Patenter oppmuntrer oppfinnere til å avsløre sine oppfinnelser offentlig, å dele kunnskap og å anspore videre framskritt mens de får kompensasjon for sine investeringer, skriver Lacavera.

– Men i USA har misbruket av tvilsomme patenter den motsatte effekten – det hemmer innovasjoner og skader forbrukere.

    Les også:

Til toppen