Ber Restad fjerne opsjonsgrensen på 600.000 kroner

- Det norske regelverket for personalopsjoner er fortsatt altfor komplisert og uoversiktlig. Det stimulerer også til kortsiktighet, og har dessuten innebygget store skattefeller - både for den som tildeles opsjonen og vedkommendes arbeidsgiver. Her må det ryddes opp.

Bransjesjef Jørn Sperstad (bildet) i IT-næringens Forening (ITF) er krystallklar i sitt budskap til finansminister Gudmund Restad og næringsminister Lars Sponheim etter at ITF har utarbeidet den første skikkelige gjennomgangen av det nye regelverket for personalopsjoner.

- Regelverket er så komplisert at de fleste norske bedrifter, spesielt småbedrifter og ikke børsnoterte selskaper, trenger en egen håndbok for å ikke gjøre alvorlige feil, sier Sperstad.

Som sagt så gjort.

I samarbeid med en rekke norske teknologibedrifter og juridisk ekspertise har ITF utarbeidet en veiledning på intet mindre enn 80 sider, der det mellom annet avdekkes en rekke skattefeller ved dagens regelverk for tildeling av opsjoner. For noen minutter siden overrakte Sperstad veiledningen til næringsminister Sponheim, som samtidig mottok et brev fra ITFs opsjonsutvalg der det tas til orde for å forenkle opsjonsreglene. Spesielt skattereglene må gjennomgås på nytt, mener foreningen.

- Personalopsjoner er en nøkkel for utvikling av kunnskapsbedrifter i Norge. Det er intet mindre enn en politisk fiasko at implementeringen av dagens opsjonsregler er gjort så komplisert som de er gjort, sier opsjonsutvalgets leder og administrerende direktør i IT-selskapet ID ComNet AS, Egil Skibnes.


Han viser til at opsjoner kunne vært et godt redskap for ansatte, ledere og bedriftseiere i norske bedrifter - spesielt i etableringsfasen, men at ordningen her hjemme "er blitt spilt til corner".

- Vår egen bedrift, ID Comnet, har med hell brukt opsjoner i Sverige og Danmark. Her hjemme har det ikke vært like vellykket fordi det norske regelverket - mot næringslivets egen interesse - stimulerer til korte opsjonsperioder, eller såkalte "korte klipp", sier Skibnes, som mener Norge nå må harmonisere sine regler i forhold til våre nærmeste naboland.

Advokat Elin Sætre Løfsgaard fra advokatfirmaet Vislie Ødegaard & Kolrud har skrevet mesteparten av den nye håndboken for personalopsjoner. Hun sier seg enig med Skibnes' i at dagens ordning - med et grensebeløp på 600.000 kroner og en verdifaktor på én prosent per måned - styrer i retning av avtaler med kort løpetid.


ITF mener det nærmest er en "skjebnens ironi" at næringslivet helst ønsker seg lange fremfor kortsiktige opsjonsavtaler, samtidig som "korte klipp" er en av årsakene til den politiske motstanden mot opsjoner.

- Når både næringslivet og det politiske miljø ønsker lange personalopsjoner, bør det ikke være så vanskelig å få gehør for å endre regelverket, uttaler bransjesjef Sperstad, som følgelig ber finansminister Gudmund Restad om å kutte ut sjablonregelen om at verdsettelsen av opsjoner gis en forventet verdistigningsfaktor på en prosent per måned.

- Grensebeløpet på 600.000 er også et problem. Det bidrar både til opsjonsavtaler med kort løpetid og er dessuten en urimelig begrensning, spesielt ved ansettelser knyttet til større omstillingssaker. I slike tilfeller ønsker ofte bedriften å kunne bruke opsjoner som et virkemiddel for å utløse ekstraordinær innsats - en innsats som er helt nødvendig for å gjennomføre en vellykket omstilling. Grensebeløpet må derfor fjernes, subsidiært løftes betydelig, forlanger ITF.

I sitt brev til statsrådene Sponheim/Restad peker ITF også på det de oppfatter som en urimelighet i regelen om at en enkelt skatteyter ikke kan motta en opsjonsfordel som overstiger 600.000 kroner per år.

Dersom den ansatte slutter eller har andre oppdrag, vil ikke bedriften nødvendigvis ha oversikt over hvorvidt den ansatte har fått tilbud om, og benyttet seg av, andre opsjoner. Dersom 600.000-kronersgrensen overskrides, medfører ikke dette skatteplikt bare for den ansatte, men også avgiftsplikt for de arbeidsgiverne som er involvert. ITF viser til at hovedregelen vil være slik at når en ansatt slutter, mister vedkommende også de opsjoner som er mottatt i bedriften. Dersom vedkommende så får tilbud om opsjoner hos sin nye arbeidsgiver, risikerer den ansatte og arbeidsgiver å gå rett i ei skattefelle som svir: For selv om den første opsjonen har falt bort, så får ikke dette betydning for hvorvidt vedkommende anses å ha mottatt tilbud om opsjoner i inntektsåret, med den følge at grensebeløpet overskrides, og skatteplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt inntrer.

- Det er urimelig at den ansatte skal skattlegges fordi opsjon i en bedrift bortfaller og erstattes av en ny opsjon i en annen bedrift i det samme inntektsåret. Det er også urimelig at den arbeidsgiver som mister en ansatt må ut med høye beløp i arbeidsgiveravgift på en opsjon som allerede er bortfalt, tordner ITF.

Til toppen